Oppdatert etter kampene søndag 29. august:

Hønefoss tok søndag en overraskende og meget ubeilig trepoenger i Ålesund. Jeg hadde ikke “budsjettert” med mer enn ett poeng til ringerikingene i sunnmørsbyen, så dette var en stygg strek i regningen. Det betyr at Brann må svare med to “ekstrapoeng” i mandagens kamp mot Viking (altså seier i stedet for den budsjetterte poengdelingen) – eller at HBK må rote vekk sine to “ekstrapoeng” fra søndagens kamp, i andre kamper. Jeg tør ikke forvente noen Brann-seier mot Viking, så da tar jeg i stedet og setter en uavgjort i Hønefoss sin hjemmekamp mot Haugesund – der jeg til nå hadde tatt høyde for en trepoenger til Hønefoss. Den gode nyheten er at Molde tok ett poeng mindre enn budsjettert mot VIF, men jeg gir ikke helt slipp på at HBK er laget det er størst mulighet for å holde bak seg av våre to største kvalikrivaler. Derfor er det dem jeg tar utgangspunkt i.

Hvis vi tar utgangspunkt i at det holder å ha Hønefoss bak oss av “kvalikrivalene” – og at vi minimum må ha 31 poeng for å klare det, er dette mitt skjema til hvordan vi sikrer oss tippeligaspill også i 2011:

Branns gjenværende kamper – til et skjema på 31 poeng:

Viking (h) 1 p 

TIL (b) 0 p 

RBK (h) 0 p 

VIF (b) 0 p 

HBK (h) 3 p 

LSK (b) 0 p 

KIL (h) 3 p 

AaFK (b) 0 p 

Odd (h) 1 p

Dvs 8 poeng på de siste 9 kampene (2-2-5), og 31 poeng totalt.

Hønefoss sine gjenværende kamper – til et skjema på 31 poeng:

FKH (h) 1 p 

MFK (b) 1 p 

Start (h) 1 p 

Brann (b) 0 p 

RBK (h) 0 p
Godset (b) 1 p 

VIF (h) 1 p 

SF (b) 3 p

Dvs 8 poeng på de siste 8 kampene (1-5-2), og 31 poeng totalt. HBKs målforskjell er pr i dag 19 mål dårligere enn vår. Med de skisserte utfall av kampene, er det lite sannsynlig at HBK slår oss på målforskjell. Dermed skal det holde at vi oppnår samme poengsum som dem.

Men verdt å merke seg er at “sekspoengskampene” mot HBK kan gjøre store utslag i hvor mange poeng Brann må sanke i de øvrige ni rundene:

Skulle HBK i stedet få uavgjort på Stadion, må vi – i følge denne malen – opp i 32 poeng. Det betyr at Brann må ta 8 poeng (i stedet for 5) på de 8 andre kampene. Det gjør vi f.eks. ved å slå KIL (h) og Odd (h), og ta poeng mot Viking (h) og LSK (b) – altså 2-3-4 på de siste 9 inkl. HBK-kampen. En annen variant er å slå KIL (h), og få uavgjort mot Viking (h), TIL (b), RBK (h), LSK (b) og Odd (h) – altså 1-6-2 på de siste 9 kampene inkl. HBK-kampen. Alternativt at HBK roter vekk tre poeng i de andre kampene i skjemaet – eller en blanding av begge deler.

Skulle HBK slå Brann på Stadion, må vi opp i 34 poeng for å redde plassen etter dette skjemaet. Da må vi ha 11 poeng (i stedet for 5) på de 8 andre kampene. Det klarer vi f.eks. med seier over KIL (h), Viking (h) og Odd (h), samt uavgjort mot RBK (h) og LSK (b) – altså 3-2-4 på resten. En annen variant er å slå KIL (h) og Odd (h), og få uavgjort mot TIL (b), Viking (h), RBK (h), LSK (b) og AaFK (b) – altså 2-5-2 på resten. Alternativt at HBK roter vekk seks poeng i de andre kampene i skjemaet – eller en blanding av begge deler.

Skulle vi ikke lykkes å holde HBK bak oss, kan tabellforholdet til MFK antagelig bli avgjørende. Moldensernes målforskjell er åtte mål dårligere enn vår. Hvis vi altså tar 8 poeng til – mens MFK tar 11 til, skal målforskjellen kunne gå i vår favør etter 30 runder også. Noen garanti har man imidlertid ikke, men vi tar det som utgangspunkt.

Hvis vi fremdeles forutsetter at Brann ender opp med 31 poeng, er dette hva Molde bør nøye seg med i innspurten:

Godset (b) 1 p 

HBK (h) 3 p 

LSK (b) 1 p 

KIL (h) 3 p 

TIL (b) 0 p 

Odd (h) 1 p 

FKH (B) 1 p 

Stabæk (h) 1 p

Dvs 11 poeng på de siste 8 kampene (2-5-1), og 31 poeng totalt.

Konklusjonen er at vår kamp mot Hønefoss blir meget avgjørende. Vinner vi den, skal dette kunne gå. Taper vi den, kan det bli tøft å unngå kvalikplassen. Skulle vi først bli slått av HBK på sluttabellen, er det en fordel om ringerikingene også slår MFK (b) på sin vei. HBK bør uansett ikke ta stort mer enn 31 poeng, for Branns gjenværende kampprogram gir ikke store forhåpninger om en rik poengfangst utover høsten.

Rosenborg gikk på trynet i Mesterliga-kvaliken på onsdag, og jeg koste meg virkelig. Mange kan ikke fatte og begripe hvordan man kan glede seg over at “hele Norges elskede Rosenborg” taper. Debatten har rast i media de siste ukene. Her kommer forsvarstalen for alle som ikke elsker klubben som har terrorisert norsk fotball gjennom 25 år:

Patriotisme og rivalisering: Jeg ser overhodet ingen grunn til at jeg skal føle noen identitet til RBK, eller at de på noen som helst måte representerer meg. De representerer Trondheim og Trøndelag, Brann representerer Bergen og Hordaland. At RBK er fra Norge, hjelper ikke en dritt. Tvert imot! De er en rival – ja, faktisk selve erkerivalen!

Jeg håper alltid at RBK taper (bortsett fra hvis det er viktig for Branns tabellsituasjon at de slår sin motstander); så hvorfor skulle jeg plutselig få sympati for dem bare fordi de spiller mot et lag fra et annet land? Rosenborg er og blir en konkurrent – ikke en alliert.

Branns resultater blir alltid sammenlignet med det andre norske klubber får til. Når RBK har europasuksess, blir Branns resultater bare enda dårligere sett i det perspektiv. Brann har blitt ydmyket så mange ganger av denne klubben, og supporterne deres har hånet oss støtt og stadig. Jeg blir dessuten dårlig av å høre preiket om “hele Norges Rosenborg” og “i dag er vi alle trøndere”.

Dere får gjerne kalle det mindreverdighetskomplekser, smålighet, misunnelse , bitterhet og oppgulp, men faktum er at de er en rival og en konkurrent. Tror folk at Celtic-fansen håper på Rangers-suksess i Europa? Tror folk at City-fansen heier på United i CL-finalen, eller at Spurs-fansen jubler vilt når Arsenal avanserer i sluttspillet? Dette med at alle skal holde med alle, er vel strengt tatt et særnorsk fenomen.  I utlandet håper de alltid at erkerivalen dummer seg mest mulig ut. Man blir i hvert fall ikke idiotforklart hvis man ønsker rivalen dit pepperen gror.
 
Vi nordmenn er spesielle når vi til og med kan elske fienden så snart de spiller mot noen fra det store utland. Jeg for min del er langt mer bergenspatriot enn norgespatriot. Kall meg gjerne snever, men min identitet ligger i Bergen og Hordaland. Min interesse for det norske landslaget er mildt sagt begrenset, men det laget representerer i det minste det landet jeg har statsborgerskap i. Jeg ser ikke på RBK som Norges klubblandslag. De er og blir trøndernes lag. De representerer ikke meg.
 
Den økonomiske grunnen: At pengene ville strømmet inn på kontoen ved CL-deltagelse, er en annen viktig grunn til at jeg gleder meg stort over RBKs kvalifiseringsfiasko. At ikke folk ser sammenhengen mellom RBKs vanvittige mesterligainntekter – og det faktum at de vant serien 13 år på rad, er for meg totalt ubegripelig. Greit nok; gullrekken deres begynte i 1992, og de fikk ikke mesterligapenger før i 1995. Men at de vant uten disse pengene de første årene, beviser jo ikke at de ville klart det uten dem hvert eneste år helt t.o.m. 2004.

Selvsagt er ikke penger alt. Selvsagt kunne de vunnet serien mange av de samme årene, selv uten mesterligainntektene. De har hatt gode trenere (spesielt i Eggen), og de har hatt en sterk vinnerkultur og vinnervilje. Men jeg tviler sterkt på at de ville tatt gull hvert eneste år, hvis det ikke var for det enorme økonomiske forspranget.  

Deres suksess handler nemlig ikke utelukkende om Godfot-teorien til Eggen. Det handler ikke bare om kløkt og vinnerinstinkt. Det handler selvsagt også om økonomiske rammebetingelser av en annen verden. De som ignorerer det faktum at penger betyr mye i fotball, må jo ha vært fullstendig blinde for hva som har skjedd både i Norge og i de fleste andre europeiske land de siste 25 årene. I utlandet er det de pengesterke klubbene som dominerer år etter år. Det er selvsagt ikke en tilfeldighet.

Slik er det også i Norge. Visst kan småklubber ha oppsiktsvekkende sesonger, men de presterer sjeldent flere gode år på rad. I Norge er det RBK, Brann, Viking og VIF som regnes som “de fire store” innen publikumsinteresse og omsetning. Ser man de første ti årene av 2000-tallet samlet, var det nettopp RBK, Brann og Viking som toppet maratontabellen for disse årene. I tillegg tok VIF ett av gullene. Cash is king. RBK kunne i ti år støvsuge Tippeligaen for de beste spillerne, og samle dem på Lerkendal. Vil vi ha det slik igjen?

Jada, jeg vet at prisen kanskje blir presset opp når det er rike RBK som vil kjøpe – og at de gjerne må betale 10 mill for en spiller som ville gått for 5 mill til en fattigere klubb. Men at de vil få mer for 10 mill, enn andre klubber for 1 mill, er jo likevel ganske klart. Og man kan like gjerne snu på det: Hvorfor skulle en klubb selge en spiller for 5 mill til Brann, når de vet at RBK kan punge ut 10 mill for samme mann? RBK vil jo kunne vinne enhver budkrig mot andre norske klubber. 

Men hva skjedde da RBKs inntekter fra CL sluttet å renne inn hvert år, og andre klubber kunne hamle opp med trønderne på det økonomiske? Jo, de svarte og hvite begynte å slite i den norske serien. Plutselig kunne spillere som Steffen Iversen og Martin Andresen dukke opp i andre klubber enn det naturlige førstevalget for ti år siden. Plutselig kunne klubber som VIF, Brann og Stabæk vinne gull.

Men så satset RBK alt i 2009. Faktisk mye mer penger enn de hadde. Over 40 mill gikk de med underskudd i fjor. De skulle inn i mesterligaen 2010, koste hva det koste ville. De gamblet – og heldigvis lyktes de ikke! Så nå kan de stå der som noen neper etter at de i alle år har kritisert andre klubber for å ha brukt penger de ikke hadde…

Rosenborg som klubb: Det sies at RBK er så utrolig folkelige. Media elsker for eksempel denne Eggen, som visstnok er et oppkomme av fantastisk geniale betraktninger. Mannen åpner kjeften, og det blir ekstra nyhetssending på TV. Eggen er det store orakelet som vet noe om alt, og mener noe om alt. Og alt skal siteres på trøndersk i overskriftene.

Men hvor folkelig er det å ha en skikkelig nedlatende bedreviter av en trener som må mene noe om alt, og som til og med kritiserer seiersfeiringen til motstanderens trener? Hvor folkelig er det når slikkemunnen mener Martin Andresen er “stein dum” som kan mene at det ikke er bra for norsk fotball at én klubb får et vanvittig økonomisk forsprang? Hvor folkelig er det med en klubb som idiotforklarer dem som faktisk ikke holder med dem når de spiller i Europa?

Strengt tatt ønsker de vel at resten av klubbene skal være farmerklubber for RBK, og at Tippeligaen skal bli en slags sparringserie for å varme “Norges klubblandslag, RBK” opp før CL. I det minste burde vi nærmest gi våre beste spillere nesten gratis til dem. De skal jo ut i Europa, og greier…

Og se på tilhengerne deres i diverse kommentarfelt på nettet: De er i harnisk hver gang noen sier at de ikke holder med RBK i Europa. Alle må jo elske selveste Rosenborg! Men hvorfor i himmelens navn skal nå andre lags supportere holde med dem?

De klassiske argumentene for hvorfor man skal håpe på RBK-suksess i Europa:

• Klassisk påstand nr 1: “Det hever norsk fotballs anseelse i utlandet”.

Min kommentar: Ja, det gjør det sikkert. Men hvem bryr seg egentlig om norsk fotball er nr. 13 eller nr. 20? Når 40-50 000 Brann-supportere står på Festplassen og feirer gull; hvem bryr seg om vi ble seriemester i en av Europas 11 beste ligaer, eller bare den 24. beste ligaen?

• Klassisk påstand nr 2: “Det øker muligheten for at Norge kan få to lag med i CL-kvaliken, slik at f.eks. Brann også kan tjene seg rike der”.

Min kommentar: Ja, det gjør det. Men det skal en del til for at Norge klatrer så høyt på rankingen at vi får to lag med. Norge var etter siste e-cup-sesong (som gir grunnlag for sesongen 2011/12) nr. 22 på rankingen. Norge må opp på 15.plass for å få to plasser. Det er mange gode fotballnasjoner blant dagens 15 beste, og det er også mange gode fotballnasjoner blant landene på plass 16-21. Med andre ord: Rimelig vanskelig å nå så høyt.

Og hva hjelper det Brann hvis det f.eks. er VIF som stikker av med andreplassen når vi endelig får to plasser i CL-kvaliken? Da vil vi jo risikere å få TO konkurrenter med et klart økonomisk forsprang! Og hvis RBK må tjene en milliard i CL før Brann kan tjene sine 100 første millioner, så er det faktisk ikke verd det! Da vil jeg heller at ingen av dem tjener noe. Ikke fordi det er viktigere at RBK skal floppe enn at Brann skal ha suksess, men rett og slett fordi jeg er mer opptatt av at Brann skal ta seriegull. (Seriegull gir jo også muligheten til CL…) Å få en meters forsprang på 100-meteren, er ikke mye å juble for hvis en av konkurrentene får ti meters forsprang… Å få et fortrinn i kampen om å bli nummer to, blir ikke helt det samme.

Selvsagt vil vi kunne få en solid sum på kontoen etterhvert vi også – hvis vi kom på andreplass hvert år, den andreplassen ga CL-kvalik, og vi kom oss helskinnet gjennom den hver gang. Da ville vi relativt sett tatt innpå RBK økonomisk etter en del år. Men det blir for teoretisk. Det er veldig mye hvis og om og men før Brann en gang i fremtiden via andreplasser kunne tatt opp den økomomiske konkurransen med RBK. I hvert fall hvis RBK vant serien hvert år, dermed hadde en kortere vei enn oss til gruppespillmillionene, og også gjorde det bedre enn oss i CL hvert år.

• Klassisk påstand nr 3: “Det bedrer Branns koeffisient når vi en gang skal ut i Europa.”

Min kommentar: Ja, det gjør det. Men også det blir for teoretisk. Det trenger nemlig ikke bety så mye. Bare en brøkdel av hver klubb sin koeffisient, er avhengig av andre norske klubbers innsats. Resten er det Brann selv som må sørge for. RBKs effekt på Branns koeffisient er derfor liten, og det er slett ikke sikkert at god RBK-innsats vil gi Brann så mye bedre koeffisient at det vil være avgjørende for om vi blir seedet i kvalifiseringsrundene.

En annen ting er at koeffisienten bare er en matematisk indikasjon på et lags styrke. Den forteller noe om hvor god en klubb (og andre lag fra klubbens hjemland) har vært i de fem foregående årene, og ingenting om hvor god den klubben er akkurat da. I realiteten kan man derfor trekke et bedre lag som seedet, enn som useedet – selv om det selvsagt er størst sjanse for å trekke et godt lag som useedet.

Når det gjelder seeding i en eventuell siste kvalikrunde før CL-gruppespillet, så er det veldig lite sannsynlig at Brann – ved hjelp av andre norske lag – kan få en så god koeffisient at vi blir seedet. RBK var ikke seedet der i år, til tross for at de har plenty av egne opptjente poeng i denne koeffisienten. Det skulle vel si litt… Og teorien om at Brann kanskje kan få en lettere vei i europeiske turneringer en gang om mange år, veier på ingen måte opp for at gullet ville vært reservert RBK i ti år fremover.

Uansett er det ikke noe mål i seg selv å komme til e-cup, eller å tjene penger. At vi ikke får mesterliga-inntekter, er til å leve med så lenge ikke konkurrentene våre får det heller. Målet vil alltid være å ta gull i serien, så det er vår posisjon i forhold til andre norske lag som er viktigst. Det er Tippeligaen som er hverdagen. E-cupen er bare et artig eventyr, som kanskje kan gi oss noen fine opplevelser. Men strengt tatt er det ikke så viktig som kampen om seriegull. Om vi kommer til sekstendelsfinale eller åttedelsfinale i Europa, er ikke så forferdelig viktig. Vi har jo ikke sjansen til å komme til noen finale i europeiske turneringer uansett, og få fotballinteresserte på kontinentet vil huske en åttedelsfinalist fra Norge. Publikumstallene når Brann spiller e-cup på Stadion, sier jo også sitt: Det er serien som er viktigst for folk. Hadde vi imidlertid hatt en sjanse til å hente europeiske troféer hjem, skulle jeg prioritert Europa høyere. Men dit kommer Brann aldri.

• Klassisk påstand nr 4: “Når det regner på presten, osv.”

Min kommentar: At det drypper på de andre, er jo det reneste vrøvl. Brann tjener ikke en dritt på at noe annet norsk lag tjener 100 miller i CL. Dvs, vi hadde vel fått 700 000 i “solidaritetspenger” fra UEFA. Men det er ikke mye trøst, når RBK da har rykket fra med 99,3 millioner! 700 000 er jo en vits!

RBK selv peker på at de ved kjøp av andre lags spillere, tilfører millionbeløp til disse klubbene. Hallo? Hadde Brann blitt bedre av at vi hadde solgt Huseklepp til RBK for f.eks.13 miller? Man må jo erstatte spilleren som blir solgt, så da er man i beste fall status quo både sportslig og økonomisk i forhold til før handelen. Samtidig har RBK altså forsterket sin stall og økt forspranget. Dessuten får jo RBK det til å høres ut som at de er den eneste klubben man kan selge til. Men selger Brann Huseklepp til en utenlandsk klubb, så vil vi få minst like mye penger for ham der – og det uten å samtidig forsterke en konkurrent.

En annen ting er jo at den økte avstanden opp til RBK virker negativt på publikumsinteresse, sponsorinteresse, salg av supporterutstyr, osv. Tippeligaen har aldri hatt så høy interesse som da det var reell kamp om gullet, og andre lag kunne forsyne seg av fatet. Nå som det ikke er spesielt spennende hvem som vinner, har tilskuertallene sunket. Også på Lerkendal. Verre vil det også bli hvis RBK fortsetter å vinne suverent hvert år. Så at de andre tippeligaklubbene tjener noe på RBKs europacupsuksess, er i grunn bare vissvass!

• Ikke fullt så klassisk påstand – nr 5: “De andre klubbene blir bedre av å ha et enda bedre RBK å strekke seg etter”.

Min kommentar: BTs Tore Strand skrev torsdag i sin kommentarspalte at de andre tippeligaklubbene ville blitt bedre av at de måtte strekke seg enda lenger for å komme opp på RBKs nivå. Ja, for nå trengte de jo bare å strekke seg LITT. Med andre ord: Han mener vi andre altså blir bedre av at det blir lenger opp til trønderne. Dette må jo kalles det reneste sludder og pølsevev! Som om de andre klubbene pr i dag bare halvhjertet gidder å satse så lenge RBK bare er litt bedre enn de andre, og at de ikke ville satset for fullt før det var skikkelig langt opp til trønderbandens nivå. Jeg tror nok Brann, VIF, Viking, LSK, Stabæk og de andre allerede gjør det de kan for å holde tritt med RBK. Det er en stor nok utfordring allerede i dag. Saken er vel heller den at den dagen RBK har en omsetning i en annen verden enn de andre, så vil de andre klubbene satse mye mer penger enn de har – i ren desperasjon etter å ta kampen opp med trønderne. Det kan gå riktig ille!

• Klassisk påstand nr 6: “De andre klubbene presterer bedre i Europa når RBK viser vei”

Min kommentar: Er virkelig RBK den eneste klubben å se opp til? Kan vi ikke like godt se opp til FCK og lære av hvordan DE kom seg til CL-gruppespillet?

Har jeg så ingen forståelse for nordmenn som holder med RBK i Europa?

Tja. Jeg kan forstå at RBK-fansen holder med RBK. Jeg kan forstå at folk som driter i den norske serien – men er veldig nasjonalpatriotiske, kan synes det er utrolig festlig med RBKs europasuksess. Jeg kan også forstå folk som holder med klubber som ikke har potensiale til å ta opp kampen med RBK, og som derfor ikke ser på trønderne som en rival. Men at Brann-, VIF-, Viking-, LSK-, og Stabæk-supportere kan sympatisere med Rosenborg? Jeg begriper det ikke!

Konklusjon: Jeg holder med Brann – ikke Rosenborg.

PS! Det burde være en selvfølge at alle VIF-, Viking- og RBK-supportere håper Brann ryker når vi spiller e-cup. Rivalisering er rivalisering.

Fredag ettermiddag ble vi servert den ikke uventete nyheten om at Brann har ansatt Roald Bruun-Hanssen som klubbens nye daglige leder. I tillegg skal han fortsatt ha delansvar i stillingen som sportssjef. Dette er neppe det som får entusiasmen tilbake i Bergen.

Bruun-Hanssen har riktignok fått skylden for mer enn hva rettferdig er, og deler av årsaken til Branns nedtur er nok også andre steder enn hos den sportslige lederen. Han har delvis vært et offer for både dårlige økonomiske rammebetingelser, en dårlig ledelse, et dårlig styre, uheldige omstendigheter og uflaks. Noen ganger ville det sikkert ha vært feil uansett hva han gjorde. Videre kan man osgå si at han nok kan gjøre en grei jobb som daglig leder. Han passer gjerne bedre til det.

Likevel er det ikke til å stikke under en stol at feilgrepene hans har vært mange. Han har bommet grovt med mange kjøp, han forlenger med spillere som burde ha lagt opp forlengst, han har gitt flere spillere altfor kostbare kontrakter, han bruker evigheter på å få nøkkelspillere til å forlenge, han har kvittet seg med alle våre hodesterke spisser, han har ansvaret for at stallen er ubalansert, og han solgte lagets beste spiller rett før den sjeldne muligheten vi fikk til å spille oss inn i CL-gruppespillet. Alt dette kan ikke bortforklares med uheldige omstendigheter og uflaks.

Han er og blir en del av regimet som har ført Brann fra gull og et utmerket utgangspunkt til å endelig oppfylle sportsklubbens potensiale, til tre skuffende sesonger – hvor den pågående er den verste av de alle. Brann har gått fra sportslig suksess og solid økonomi, til nedrykksstrid og bunnskrapt klubbkasse. I stedet for å være en klubb med gullambisjoner og europacupspill, har vi tabellmessig blitt utklasset av små tøyseklubber med en omsetning og et potensiale på bare en brøkdel av Branns. Disse har klart seg langt bedre med sine enda dårligere rammebetingelser. Denne gigantiske nedturen har RBH vært en del av, og han har hatt ansvaret for det sportslige. Til syvende og sist må han ta en vesentlig del av skylden for at vi pr august 2010 er en nedrykkskandidat.

Og hva slags signaler er det Brann sender ut med denne ansettelsen? Jo, at det her byttes hatter og stoler, men ikke folk. Gutteklubben Grei flytter litt på de ansatte, og vips så har man løsningen på alle problemene. Brann burde kvitte seg med hele skakkjøringsregimet – i det minste for å signalisere at man satser og er villige til å tenke nytt og hente nye impulser etter tre år med nedgang. Men neida, her skal man tydeligvis bare kjøre på med de samme folkene som har kjørt klubben i grøften. De andre kandidatene til lederstillingen må ha vært utrolig dårlige.

For hva har RBH gjort som sportslig leder, som forsvarer både fornyet tillit til å delvis jobbe med det sportslige – og i tillegg en forfremmelse til å være daglig leder? Greit nok at han skal dele oppgaven som sportslig leder med andre, men han skal fremdeles stå for forhandlinger både med spillere og klubber.

Dette lukter kameraderi og “billigste økonomiske alternativ” lang vei. Vi skal tydeligvis ikke ha kvalitet – bare være en kompisklubb og spare penger. I Brann tviholder man på avdankede spillere – og når de endelig legger opp, så skal de få bli trenere. I Brann forfremmer man trenere med dårlige resultater til også å bli sportssjef – for så å sparke vedkommende noen dager snere. Har man dårlige resultater å vise til som sportssjef, er neste steg å lede hele klubben. Det skal ikke brukes penger på noe. Ingen skal få komme inn med nye idéer og tanker.

Lars Moldestad sa på mandagens supportermøte at man nå fremover må vise investorene at man har økonomisk kontroll og ikke bruker penger man ikke har. Jo, vel og bra det. Det HØRES veldig fornuftig ut. Men betyr det at Brann de neste to-tre-fire årene bare skal ligge brakk? Vil 13000 mennesker gidde å se et lag som bare har som mål å holde hodet over vannet i flere år (i tillegg til de tre dårlige sesongene vi allerede har hatt) i påvente av at investorene en gang i fremtiden får tilliten tilbake og igjen kan hjelpe oss mot toppen? Jeg tviler på at publikum vil strømme til Stadion for å se et dårlig lag som kanskje kan bli bra om tre-fire-fem år. Og skal man oppnå noe, må man satse. Jeg sier ikke at vi skal gamble vilt, men hvis vi hele tiden skal ta tæring etter næring, så vil vi for evig bli en ambisjonsløs middelmådighet. Skal man tjene en krone, må man gjerne satse en 50-øring.

Ansettelsen av RBH som daglig leder OG fortsatt delvis engasjement som sportssjef, skaper ingen entusiasme blant fansen. Tvert imot vil jeg tro at folk bare blir enda mer oppgitt enn før. Og etter at tilskuertallene har blitt redusert med rundt en fjerdedel siden våren 2008, er det nettopp fornyet entusiasme og optimisme man trenger på Stadion. Og det haster med å få den tilbake. Eventuelle positive resultater av RBHs arbeid som daglig leder, vil det antagelig gå tid før blir synlige for omverdenen. Med RBHs lave status blant fansen, vil det ta enda lenger tid før alle feilgrepene som sportslig leder er glemt. Uansett skal han altså også i fortsettelsen ha delansvar for noe han i tre år beviselig ikke har maktet på en tilfredsstillende måte.

Bruun-Hanssen var til dels ydmyk på mandagens supportermøte. Han innrømmet at det var en del ting som skulle vært gjort annerledes, bl.a. at de nok lot seg rive med av de sportslige og økonomiske oppgangstidene i begynnelsen av hans epoke som sportslig ansvarlig. Han henviste bl.a. til at de jo skulle ut i Europa og forsøke å tjene penger der. Forsåvidt greit det – men med tanke på salget av Helstad rett før den sjeldne CL-muligheten i 2008, virket det ikke som at det var så viktig med Europa og CL-spill likevel… Men han sier han har lært av sine feil, så da er det bare å håpe at han har rett i det…
På det nevnte møtet spurte undertegnede RBH direkte om hva det var som forsvarte at akkurat han delvis skulle ha sportslig ansvar videre. Svaret var at han mente han hadde gjort en god jobb med talentarbeidet. Og ja; talentarbeidet har vist lovende takter. Men det er likevel for tidlig å si om det har blitt noen suksess. Det ser vi først den dagen det kommer egenproduserte unggutter inn og bidrar vesentlig på førstelaget. Der er vi ikke ennå.

Nei, jeg kan ikke si annet enn at jeg er skeptisk. Brann virker ikke ambisiøse nok. Langsiktig tenkning er flott, men man skal tross alt forsøke å lokke 13000 utålmodige supportere til Stadion i de magre årene imellom. Orker de to-tre magre sesonger til? Kanskje man må bygge interessen på nytt i 2014? Hva om denne defensive tankegangen gjør at det bare kommer 10-11000 de neste årene? Borger ikke det for en ny økonomisk smell – også fordi det blir mindre interesse blant sponsorene?

Jeg tror nok RBH kan gjøre en grei jobb som daglig leder, men jeg er skeptisk til at han fremdeles skal styre på med det sportslige – og jeg er altså bekymret for den manglende tilliten dagens Brann-regime har blant byens supportere og potensielle stadiongjengere. Den vil ta tid å få tilbake.

Helt til slutt får vi ta med det positive: At Bruun-Hanssen har tillit blant investorene. Det må jo tyde på at han har kvaliteter vi andre ikke har fått øye på. Og investorenes tillit er selvsagt viktig i gjenoppbyggingen av en skakkjørt klubb. Så det er bare å krysse fingrene, håpe på at investorene har retningssans, og ønske Roald Bruun-Hanssen lykke til…

Slik redder vi plassen:

Oppdatert etter kampene søndag 22. august:

Hvis vi tar utgangspunkt i at det holder å ha Hønefoss bak oss av “kvalikrivalene” – og at vi minimum må ha 31 poeng for å klare det, er dette mitt skjema til hvordan vi sikrer oss tippeligaspill også i 2011:

Branns gjenværende kamper – til et skjema på 31 poeng:

Viking (h) 1 p
TIL (b) 0 p
RBK (h) 0 p
VIF (b) 0 p
HBK (h) 3 p
LSK (b) 0 p
KIL (h) 3 p
AaFK (b) 0 p
Odd (h) 1 p

Dvs åtte poeng på de siste ni kampene, og 31 poeng totalt.

Hønefoss sine gjenværende kamper – til et skjema på 31 poeng:

AaFK (b) 1 p
FKH (h) 3 p
MFK (b) 1 p
Start (h) 1 p
Brann (b) 0 p
RBK (h) 0 p
Godset (b) 1 p
VIF (h) 1 p
SF (b) 3 p

Dvs elleve poeng på de siste ni kampene, og 31 poeng totalt. HBKs målforskjell er pr i dag 21 mål dårligere enn vår. Med de skisserte utfall av kampene, er det lite sannsynlig at HBK slår oss på målforskjell. Dermed skal det holde at vi oppnår samme poengsum som dem.

Men verdt å merke seg er at “sekspoengskampene” mot HBK kan gjøre store utslag i hvor mange poeng Brann må sanke i de øvrige ni rundene:

• Skulle HBK i stedet få uavgjort på Stadion, må vi – i følge denne malen – opp i 32 poeng. Det betyr at Brann må ta åtte poeng (i stedet for fem) på de åtte andre kampene. Det gjør vi f.eks. ved å slå KIL (h) og Odd (h), og ta poeng mot Viking (h) og LSK (b). En annen variant er å slå KIL (h), og få uavgjort mot Viking (h), TIL (b), RBK (h), LSK (b) og Odd (h). Alternativt at HBK roter vekk tre poeng i de andre kampene i skjemaet – eller en blanding av begge deler.

• Skulle HBK slå Brann på Stadion, må vi opp i 34 poeng for å redde plassen etter dette skjemaet. Da må vi ha elleve poeng (i stedet for fem) på de åtte andre kampene. Det klarer vi f.eks. med seier over KIL (h), Viking (h) og Odd (h), samt uavgjort mot RBK (h) og LSK (b). En annen variant er å slå KIL (h) og Odd (h), og få uavgjort mot TIL (b), Viking (h), RBK (h), LSK (b) og AaFK (b). Alternativt at HBK roter vekk seks poeng i de andre kampene i skjemaet – eller en blanding av begge deler.

Skulle vi ikke lykkes å holde HBK bak oss, kan tabellforholdet til MFK antagelig bli avgjørende. Moldenserne har såpass bra målforskjell (“bare” syv mål dårligere enn vår), at de helst bør oppnå færre poeng enn oss. Hvis vi fremdeles forusetter at Brann ender opp med 31 poeng, er dette hva Molde bør nøye seg med i innspurten:

VIF (h) 1 p
Godset (b) 0 p
HBK (h) 3 p
LSK (b) 1 p
KIL (h) 3 p
TIL (b) 0 p
Odd (h) 1 p
FKH (B) 0 p
Stabæk (h) 1 p

Dvs ti poeng på de siste ni kampene, og 30 poeng totalt. Jeg tror det skal holde hardt at de ikke tar mer enn ti poeng til, så Brann må antagelig opp i mer enn 31 poeng for å holde MFK bak seg.

Konklusjonen er at vår kamp mot Hønefoss blir meget avgjørende. Vinner vi den, skal dette gå. Taper vi den, kan det bli tøft å unngå kvalikplassen. Skulle vi først bli slått av HBK på sluttabellen, er det en fordel om ringerikingene også slår MFK (b) på sin vei.

HBK bør uansett ikke ta stort mer enn 31 poeng, for Branns gjenværende kampprogram gir ikke store forhåpninger om en rik poengfangst utover høsten.

…men vi vinner aldri borte på lørdager.

Ett poeng borte mot hjemmesterke Godset, er bonuspoeng for et Brann-lag som kjemper mot den skumle kvalikplassen – og ikke akkurat kan regnes som et sterkt bortelag. Jeg hadde ikke kalkulert med et eneste bortepoeng resten av denne sesongen i mitt “slik redder vi plassen”-skjema (se lenger nede), så alt vi får med oss av verdi fra bortekampene, settes inn på en bonuskonto som skal hjelpe oss med å få reiser til eliteseriearenaer også neste sesong. Vi tar imot alle bortepoeng med takk!

Kampen: Brann åpnet best, men hjemmelaget tok mer over. Likevel skulle vi få kampens til da største sjanse da Erik Huseklepp i det 18. minutt tok en frekkis fra spiss vinkel og skjøt via keeper og i stolpen. Lysluggen fikk også litt senere en mulighet fra nesten like skrått hold, men denne gang gikk avslutningen i keeper. I det 35. minutt var vi mer heldige med uttellingen. Huseklepp slo inn fra siden, Godsets keeper stod for en elendig utboksning og slo rett til Diego Guastavino som satte ballen inn forholdsvis enkelt inn fra 14 meter.

Etter drammen ved halvtid, var det nok helst de blå som som ledet an. Blant annet misset Fredrik Nordkvelle grovt på to store muligheter. Men Brann var slett ikke ufarlige, og hadde også sine store sjanser til å øke – blant annet etter noen kontringer. Både Huseklepp og Guastavino kunne gitt oss en dobling.

I det 70. minutt ble det i stedet balanse i målprotokollen. Brann fikk frispark mot seg midt på banen, og hjemmelaget var nok en gang kjappe med å sette spillet igang. Litt for kjappe kanskje, for ballen lå slett ikke i ro. Her burde jo også Birkir Sævarsson vært smart nok til å vente med å gi fra seg ballen til han hadde alle medspillerne på riktig side. På den annen side var det jo fair play å gi ballen med en gang, men det er jo synd at fair play skal straffes på den måten. Godset overrumplet altså rødtrøyene med et kjapt frispark til Fredrik Nordkvelle som fikk komme fri og avslutte fra 16 meters skrått hold. Ballen gikk inn bak Opdal, og dermed stod det 1-1. Rettferdig, men veldig unødvendig! Spesielt med tanke på at Godset hadde prøvd seg med noen kjappe frispark tidligere, så burde man ikke gitt dem muligheten til å gjøre det igjen.

Flere mål ble det ikke, og kampen ebbet dermed ut med poengdeling. Det gjør at vi på de tretten siste lørdags-bortekampene ikke har en eneste seier. Forrige borteseier på ukens sjette dag kom på Skagerak Arena for nesten 39 måneder siden! Uavgjort virket som et rettferdig resultat, og Brann spilte en OK kamp. Hverken fugl eller fisk dette.

For øvrig kan vår økonomisk skakkjørte klubb spare en del reiseutgifter på å bare ta med 11 spillere på bortekamp. Flere spillere brukes jo ikke…

Publikum: Godt besøkt på Gamle Gress – eller skal vi si “Nye Kunstgress” – denne lørdagen. Godset-Unionen er av de som styrer unna trommer og denslags tøys. Bra! De holder et OK nivå, bortsett fra at de hermer for mye etter Klanen. De klarer heller ikke å styre unna disse talentløse lalala-sangene som er så pop rundt om. Hjemmelagets supportere ville ha straffe hver gang en Godset-spiller bøyde seg ned for å knyte lissene innenfor sekstenmeterfeltet.

Vi var 398 Brann-supportere tilstede i Klokkesvingen. Et meget skuffende antall – spesielt på en lørdag med de muligheter det gir for å komme seg hjem i god tid før helgens ende. Som alltid på Østlandet, var innslaget av familier stort. Det i kombinasjon med at det ikke er tak over bortefeltet, får ta skylden for at lydnivået vårt neppe skremte noen på Marienlyst.

398 Brann-supportere ved innmarsj i Drammen. Vi burde vært flere! (Foto: Alexander Osdal)

Slik redder vi plassen:

Oppdatert etter lørdagens kamp på Marienlyst.

Hvis vi tar utgangspunkt i at det holder å ha Hønefoss bak oss av “kvalikrivalene” – og at vi minimum må ha 31 poeng for å klare det, er dette mitt skjema til hvordan vi sikrer oss tippeligaspill også i 2011:

• Branns gjenværende kamper – til et skjema på 31 poeng:

Viking (h) 1 p
TIL (b) 0 p (Dessverre lørdagskamp…)
RBK (h) 0 p
VIF (b) 0 p
HBK (h) 3 p
LSK (b) 0 p
KIL (h) 3 p
AaFK (b) 0 p
Odd (h) 1 p

Dvs åtte poeng på de siste ni kampene, og 31 poeng totalt.

• Hønefoss sine gjenværende kamper – til et skjema på 31 poeng:

Stabæk (h) 1 p
AaFK (b) 1 p
FKH (h) 3 p
MFK (b) 0 p
Start (h) 1 p
Brann (b) 0 p
RBK (h) 0 p
Godset (b) 1 p
VIF (h) 1 p
SF (b) 3 p

Dvs elleve poeng på de siste ti kampene, og 31 poeng totalt. HBKs målforskjell er pr i dag 17 mål dårligere enn vår. Med de skisserte utfall av kampene, er det lite sannsynlig at HBK slår oss på målforskjell. Dermed skal det holde at vi oppnår samme poengsum som dem.

Men verdt å merke seg er at “sekspoengskampene” mot HBK kan gjøre store utslag i hvor mange poeng Brann må sanke i de øvrige ni rundene:

• Skulle HBK i stedet få uavgjort på Stadion, må vi – i følge denne malen – opp i 32 poeng. Det betyr at Brann må ta åtte poeng (i stedet for fem) på de åtte andre kampene. Det gjør vi f.eks. ved å slå KIL (h) og Odd (h), og ta poeng mot Viking (h) og LSK (b). En annen variant er å slå KIL (h), og få uavgjort mot Viking (h), TIL (b), RBK (h), LSK (b) og Odd (h).

• Skulle HBK slå Brann på Stadion, må vi opp i 34 poeng for å redde plassen etter dette skjemaet. Da må vi ha elleve poeng (i stedet for fem) på de åtte andre kampene. Det klarer vi f.eks. med seier over KIL (h), Viking (h) og Odd (h), samt uavgjort mot RBK (h) og LSK (b). En annen variant er å slå KIL (h) og Odd (h), og få uavgjort mot TIL (b), Viking (h), RBK (h), LSK (b) og AaFK (b).

Skulle vi ikke lykkes å holde HBK bak oss, kan tabellforholdet til MFK antagelig bli avgjørende. Moldenserne har såpass bra målforskjell (bare fem mål dårligere enn vår), at de helst bør oppnå færre poeng enn oss. Hvis vi fremdeles forutsetter at Brann ender opp med 31 poeng, er dette hva Molde bør nøye seg med i innspurten:

RBK (b) 0 p
VIF (h) 1 p
Godset (b) 0 p
HBK (h) 3 p
LSK (b) 1 p
KIL (h) 3 p
TIL (b) 0 p
Odd (h) 1 p
FKH (B) 0 p
Stabæk (h) 1 p

Dvs ti poeng på de siste ti kampene, og 30 poeng totalt. Jeg tror det skal holde hardt at de ikke tar mer enn ti poeng til, så Brann må antagelig opp i mer enn 31 poeng for å holde MFK bak seg.

Konklusjonen er at vår kamp mot Hønefoss blir meget avgjørende. Vinner vi den, skal dette gå. Taper vi den, kan det bli tøft å unngå kvalikplassen. Skulle vi først bli slått av HBK på sluttabellen, er det en fordel om ringerikingene også slår MFK (b) på sin vei.

HBK bør uansett ikke ta stort mer enn 31 poeng, for Branns gjenværende kampprogram gir ikke store forhåpninger om en rik poengfangst utover høsten.

Fakta:

• Lørdagskomplekset: Forrige borteseier i serien på en lørdag kom 28.mai 2007. Etter det har vi spilt 13 bortekamper på lørdager uten seier. Poengfangsten er kun fire poeng på disse kampene. Den trøstesløse rekken ser slik ut: 0-6 for Lyn, 1-2 for AaFK og 0-3 for TIL i 2007. 2-4 for AaFK, 0-3 for Stabæk, 0-0 mot TIL, 0-0 mot Hamkam, 0-1 for FFK og 0-2 for Godset i 2008. 1-3 for Odd og 0-3 for AaFK i 2009, 1-1 mot FKH og 1-1 mot Godset i 2010. Statistikken for bortekamper lørdag er i denne perioden er 13 k, 0-4-9, 6-29 i målforskj., og det gir et snitt på 0,31 poeng pr kamp. Ukens øvrige dager er statistikken (Branns tall først) 35 k, 11-9-15, 55-59 i målforskj., og det gir et snitt på 1,2 poeng pr kamp. Også neste bortekamp – mot TIL – er på en lørdag.
• Branns 41 siste bortekamper i serien: 8-12-21, 46-73 i målforskj.
• Branns 49 siste bortekamper i serie, e-cup og mot elitelag i NM: 8-13-28, 51-100 i målforskj.
• Brann har nå scoret i åtte seriekamper på rad. Sist det skjedde, var da en 29 kamper lang rekke med scoriner ble avsluttet med fire mål mot Godset 16. august i fjor. Sist vi ikke scoret, var mot Hønefoss 24. mai.
• Brann har nå scoret i fem bortekamper på rad. Sist det skjedde, var da en seksten kamper lang rekke med bortescoringer ble avsluttet med scoring mot Start 30. august i fjor.
• Brann til nå i år: 21 k, 5-8-8, 30-33, 23 poeng av 63 mulige, og 12.plass. Etter 21 kamper i fjor: 9-6-6, 40-36, 33 poeng og 4.plass. (Brann har hatt 10 hjemme og 11 borte etter 21 runder begge år).
• Brann hjemme til nå i år: 10 k, 3-5-2, 17-13, 14 p. Etter 10 hjemmekamper i fjor: 7-2-1, 23-14, 23 p.
• Brann borte til nå i år: 11 k, 2-3-6, 13-20, 9 p. Etter 11 bortekamper i fjor: 2-4-5, 17-22, 10 p
• Branns hjemmestatistik mot Godset i toppserien: 21 k, 14-6-1, 54-20, 48 p (2,29 pr kamp) av 63 mulige. Godset har tatt 9 poeng (0,43 pr kamp) mot oss i Bergen.
• Branns bortestatistikk mot Godset i toppserien: (Branns tall først) 21 k, 11-3-7 tap, 38-25, 36 poeng (1,71 pr kamp) av 63 mulige. Godset har tatt 24 poeng (1,14 pr kamp) mot oss i Drammen.
• Branns totalstatistikk mot Godset i toppserien: 42 k, 25-9-8, 92-45, 84 poeng (2 pr kamp) av 126 mulige. Godset har tatt 33 poeng (0,79 pr kamp) mot oss.
• Av lag Brann har spilt minst 10 bortekamper mot i toppdivisjonen, er Godset det laget vi har tatt nest flest poeng pr kamp mot. Snittet er nå altså 1,71 poeng pr kamp, mens det er best på Bryne hvor vi har tatt to poeng pr kamp. Det pussige med vår statistikk borte mot Godset, er at alle de 11 seirene våre kom etter hverandre. Før den fantastiske rekken av seire i Drammen, stod vi nemlig med 0 seire, 2 uavgjorte og 5 tap. En skikkelig mareritt-bane altså! Etter den 11-kampersrekken står vi med 0-1-2.

Linker:

VIDEO MED HØYDEPUNKTER
BA om kampen
BAs kampreferat
BT om kampen
BTs kampreferat
VG om kampen
Dagbladet om kampen
TV2 om kampen
NRK om kampen
Branns hjemmeside om kampen
Godsets hjemmeside om kampen
Drammens Tidende om kampen

PS! Blogg om Branns krumspring på ledersiden, kommer senere.

Brannbloggen kan i dag avsløre at Rosenborg i sine 11 siste semifinaler, har møtt det tabellmessig dårligste semifinalelaget i hele 8 av dem! Kun én gang har de truffet på det beste av de tre lagene de kunne få…

Kan dette være tilfeldig? Er det et bevis på den helt spesielle RBK-flaksen mange av oss har vært overbevist om eksisterer? Eller er rett og slett semifinale-trekningene et spill for galleriet når RBK er involvert?

Jeg har i denne statistikken rangert RBKs potensielle motstandere de årene de har spilt semifinaler etter at deres voldsomme dominans startet i 1988. Lagene er rangert etter tabellposisjon på den tid kvartfinalene ble spilt. Dette fordi semifinalene tradisjonelt har blitt trukket umiddelbart etter kvartfinalene.

I en semifinale er det tre potensielle motstandere når trekningen skal foretas. Altså skal det i teorien være 33,3 % sjanse for å treffe på det dårligste laget, 33,3 % sjanse for å trekke det beste laget, og 33,3 % sjanse for å treffe på "midt-på-treet"-laget. RBK skulle altså – rent statistisk – møtt hver “type” lag 3-4 ganger over 11 kamper. I Rosenborgs verden er det imidlertid ikke slik:

• 8 av 11 ganger (72,7 %) har de trukket det lavest rangerte laget.
• 1 av 11 ganger (9,1 %) har de trukket det høyest rangerte laget. (Helt tilbake i 1991)
• 1 av 11 ganger (9,1 %) har de trukket det midterste laget.
• 1 av 11 ganger (9,1 %) har de trukket ett av tre lag som alle var tilhørende i den nest øverste divisjonen. Med andre ord: Omtrent ett fett hvem de trakk…

Nå skal det sies at det enkelte ganger nok ikke har vært stor forskjell mellom de forskjellige kandidatene, men noen ganger har det vært det:

• Fire ganger har RBK hatt to eliteserielag og ett 1.divisjonslag som potensielle motstandere. Tre av de fire årene (75 %) har de trukket 1.divisjonslaget, selv om sjansen bare er 33,3 % hver gang.

Og en ting til: Trekker vi fra de to RBK-semifinalene som ble spilt over to kamper, har trønderne spilt 7 av 9 semifinaler på hjemmebane i denne perioden…

Men hvordan var det før RBK-storhetstiden startet for alvor? Hvor heldige var de med trekningene den gang de var som en hvilken som helst annen klubb?

Svaret er at de før 1988 også spilte 11 semifinaler. Og da var det noe helt annet: Da møtte de det beste alternativet tre ganger, det mellomste laget fem ganger, og det dårligste tre ganger. Med andre ord; slik det gjerne jevner seg ut for alle normale lag uten spesiell flaks eller spesielle kontakter i forbundet. Antall hjemmekamper var fem, mens bortekampene altså talte seks. Altså ingenting oppsiktsvekkende den gang de ikke var “landets fotballflaggskip” – som de kvalmende nok kalles i dag….

Hvor heldige har så Brann vært med semifinale-trekningene i RBKs påtagelige periode f.o.m. 1988?

Til det er det å svare at Brann har spilt syv semifinaler disse årene, og at vi kun én gang har møtt det tabellmessig dårligste, én gang har møtt det tabellmessig beste, mens vi hele fem ganger har møtt "midt-på-treet"-laget av de tre mulige motstanderne. Hverken fugl eller fisk, altså… To av seks Brann-semifinaler som har gått på én bane, har gått på Stadion.

Under følger RBKs potensielle motstandere i semifinalene f.o.m. 1998:

Lagene er rangert etter tabellplassering ved trekningen av semifinalene, og RBKs semifinalemotstander er uthevet.

• RBKs alternative semifinale-motstandere i 1988:

1. Moss (nr 4)
2. Brann (nr 9)
3. Start (nivå 2) – hjemmekamp til RBK

Her trakk altså RBK det desidert dårligste laget – og fikk hjemmekamp.

• RBKs alternative semifinale-motstandere i 1990:

1. Brann (nr 4)
2. Fyllingen (nr 7)
3. Kongsvinger (nr 9) – hjemmekamp til RBK
 
Her var det jevnere, men like fullt trakk de det dårligst plasserte laget – og fikk hjemmekamp.

• RBKs alternative semifinale-motstandere i 1991:

1. LSK (nr 9) – hjemmekamp til RBK
2. Godset (nr 10)
3. Mjøndalen (nivå 2)
 
Her må det ha skjedd en glipp, for RBK fikk det på papiret vanskeligste laget – selv om et lag fra nivå 2 var tilgjengelig. Men hjemmekamp ble det…

• RBKs alternative semifinale-motstandere i 1992:

1. LSK (nr 2)
2. Kongsvinger (nr 4)
3. Viking (nr 9) – hjemmekamp for RBK
 
Nok en gang det dårligst plasserte laget – og hjemmekamp. Inklusiv semien i 1987 var dette deres femte semifinale på rad med hjemmekamp…

• RBKs alternative semifinale-motstandere i 1994:

1. Moss (nr 4 på nivå 2)
1. Molde (nr 4 på nivå 2) – dobbeltoppgjør
3. Lyn (nr 8 på nivå 2)

Her må Molde og Moss rangeres likt, siden de lå som nr. 4 i hver sin 1.divisjonsavdeling. Uansett spilte det nok liten rolle hvem man møtte, siden alle var fra nivå 2. 

• RBKs alternative semifinale-motstandere i 1995:

1. LSK (nr 3)
2. Brann (nr 11)
3. Hødd (nr 12) – dobbeltoppgjør

Her stod for så vidt Brann og Hødd med lik poengsum, så det var vel hipp som happ hvem RBK trakk av dem. Men Hødd var like fullt det dårligst plasserte, og RBK slapp selvsagt LSK som var det klart best plasserte av disse tre.

• RBKs alternative motstandere i 1998:

1. Stabæk (nr 3)
2. Moss (nr 9)
3. Brann (nr 11) – bortekamp for RBK

Igjen det dårligst plasserte, selv om Brann riktignok var bra den høsten. Utrolig nok bortekamp for RBK, selv om Brann allerede hadde hatt en hjemmekamp mer. Hoder må ha rullet i NFF etter dette…

• RBKs alternative semifinale-motstandere i 1999:

1. MFK (nr 3)
2. Brann (nr 4)
3. TIL (nr 6) – hjemmekamp for RBK.

Ganske jevnt, men det dårligste laget likevel. Selvsagt hjemmekamp.

• RBKs alternative semifinale-motstandere i 2003:

1. Glimt (nr 2)
2. TIL (nr 11)
3. Skeid (nr 8 på nivå 2) – hjemmekamp for RBK

Ett lag klart dårligere enn de andre; selvsagt trakk RBK det, og selvsagt fikk trønderne hjemmekamp.

• RBKs alternative semifinale-motstandere i 2006:

1. Start (nr 6)
2. Sandefjord (nr 8) – hjemmekamp for RBK
3. FFK (nr 11)
 
Her var det for en gangs skyld det midterste laget de trakk, så da måtte de jo få hjemmekamp. Her skal det sies at det ikke var stor forskjell på alternativene.

• RBKs alternative motstandere i 2010:

1. Godset (nr 5)
2. Odd (nr 8)
3. Follo (nr 14 på nivå 2) – bortekamp for RBK

Det kunne ikke gå annerledes i år når ett lag var klart dårligere enn de andre…
 
* Legg forresten også merke til at alle fire gangene der både Brann og RBK har vært i semien samtidig – uten å møte hverandre (1988, 1990, 1995 og 1999), så har RBK fått den antatt letteste motstanden av de to…

Hvis vi tar utgangspunkt i at det holder å ha Hønefoss bak oss av “kvalikrivalene” – og at vi minimum må ha 30 poeng for å klare det, er dette mitt skjema til hvordan vi sikrer oss tippeligaspill også i 2011:

Branns gjenværende kamper – til et skjema på 30 poeng:

Godset (b) 0 p
Viking (h) 1 p
TIL (b) 0 p
RBK (h) 0 p
VIF (b) 0 p
HBK (h) 3 p
LSK (b) 0 p
KIL (h) 3 p
AaFK (b) 0 p
Odd (h) 1 p

Dvs åtte poeng på de siste ti kampene, og 30 poeng totalt.

Hønefoss sine gjenværende kamper – til et skjema på 30 poeng:

Stabæk (h) 1 p
AaFK (b) 0 p
FKH (h) 3 p
MFK (b) 0 p
Start (h) 1 p
Brann (b) 0 p
RBK (h) 0 p
Godset (b) 1 p
VIF (h) 1 p
SF (b) 3 p

Dvs ti poeng på de siste ti kampene, og 30 poeng totalt. HBKs målforskjell er pr i dag 17 mål dårligere enn vår. Med de skisserte utfall av kampene, er det lite sannsynlig at HBK slår oss på målforskjell. Dermed skal det holde at vi oppnår samme poengsum som dem.

Men verdt å merke seg er at “sekspoengskampene” mot HBK kan gjøre store utslag i hvor mange poeng Brann må sanke i de øvrige ni rundene:

• Skulle HBK i stedet få uavgjort på Stadion, må vi – i følge denne malen – opp i 31 poeng. Det betyr at Brann må ta åtte poeng (i stedet for fem) på de ni andre kampene. Det gjør vi f.eks. ved å slå KIL (h) og Odd (h), og ta poeng mot Viking (h) og LSK (b). En annen variant er å slå KIL (h), og få uavgjort mot Godset (b), Viking (h), TIL (b), LSK (b) og Odd (h).

• Skulle HBK slå Brann på Stadion, må vi opp i 33 poeng for å redde plassen etter dette skjemaet. Da må vi ha elleve poeng (i stedet for fem) på de ni andre kampene. Det klarer vi f.eks. med seier over KIL (h), Viking (h) og Odd (h), samt uavgjort mot Godset (b) og LSK (b). En annen variant er å slå KIL (h) og Odd (h), og få uavgjort mot TIL (b), Viking (h), RBK (h), LSK (b) og AaFK (b).

Skulle vi ikke lykkes å holde HBK bak oss, kan tabellforholdet til MFK antagelig bli avgjørende. Moldenserne har såpass bra målforskjell (bare fem mål dårligere enn vår), at de helst bør oppnå færre poeng enn oss. Hvis vi fremdeles forusetter at Brann ender opp med 30 poeng, er dette hva MFK må nøye seg med for at de ikke skal passere oss:

RBK (b) 0 p
VIF (h) 0 p
Godset (b) 0 p
HBK (h) 3 p
LSK (b) 1 p
KIL (h) 3 p
TIL (b) 0 p
Odd (h) 1 p
FKH (B) 0 p
Stabæk (h) 1 p

Dvs ni poeng på de siste ti kampene, og 29 poeng totalt. Jeg tror det skal holde hardt at de ikke tar mer enn ni poeng til, så Brann må antagelig opp i mer enn 30 poeng for å holde MFK bak seg.

Konklusjonen er at vår kamp mot Hønefoss blir meget avgjørende. Vinner vi den, skal dette gå. Taper vi den, kan det bli tøft å unngå kvalikplassen. Skulle vi først bli slått av HBK på sluttabellen, er det en fordel om ringerikingene også tar poeng fra MFK (b) på sin vei.

HBK bør uansett ikke ta stort mer enn 30 poeng, for Branns gjenværende kampprogram gir ikke store forhåpninger om en rik poengfangst utover høsten.

Brasilianerne Jacinto Júnior Conceição Cabral og Diego Pachega ble forleden klar for et lån til Brann. De imponerte på prøvespill, men ser først og fremst ut til å være tiltenkt spill på andrelaget – enn så lenge. Også Fredrik Haugen er på vei inn stadionportene, men ting tyder på at heller ikke han vil bli å se i A-lagets trøye denne skjebnesvangre høsten. Han skal sannsynligvis bli sesongen ut i Løv-Ham. Zsolt Korcsmar imponerte i Syden i vinter, men vi måtte vente helt til nå med å se ham i rødt. Mot Start så han ikke umiddelbart ut som noen forsterkning, men vi skal ikke dømme ham etter bare én kamp. Christian Kalvenes har solid erfaring (bl.a. fra å drible seg forbi undertegende i fotball-lek på Skansen for 15-20 år siden), men heller ikke han er den Messias som redder Brann fra de døde. Det positive er at konkurransen i forsvaret i det minste blir bedre.

Men hvor blir det av spillerne som skal forsterke førsteelleveren og redde oss fra nedrykk? Stallen har blitt forsterket gjennom Zsolt og “Kissen”, og vi tenker fremtid gjennom Haugen og de to latinamerikanerne. Imidlertid er det fremdeles fare for at denne fremtiden heter Adeccoligaen, og det er derfor en umiddelbar forsterkning av startoppstillingen som burde ha førsteprioritet nå. Dessverre har Brann satt seg i en posisjon der dette er så godt som umulig uten velvillig hjelp fra ikke lenger like velvillige investorer. Brann er mer eller mindre satt under administrasjon på grunn av manglende økonomisk kontroll. I tillegg er investorene skeptiske til en klubb der man har gått i måneder uten både daglig leder, styreleder og en avklaring i trenerfremtiden. I tillegg til alt dette, er sjansene store for at Erik Huseklepp forsvinner ut døren i løpet av kort tid. Skulle Sandslis driblekonge gå for 14 millioner, forsvinner over halvparten til Hardball og Fyllingen. Vil også tippe at store deler av restbeløpet går inn i det store likviditetssluket. Vil ikke Hardball reinvestere sin andel i nye spillere, er vi ille ute og kjøre. Og skulle de bla opp sine 7 millioner, er det likevel lite sannsynlig at vi får noen fullgod erstatter for Huseklepp. Det kan være det avgjørende for om Brann rykker ned eller ikke.

Slik sett burde ikke Brann selge, men det loves mye ved kontraktsforlengelser på Stadion. Typisk har man – i likhet med Helstad – en gentlemens agreement med Huseklepp om at Brann skal la spillerens ønsker være overordnet klubben sine. Slik KAN Brann ha gått glipp av et stort antall CL-millioner da Helstad ble solgt rett før kvalifiseringen til verdens gjeveste klubbturnering i 2008. Slik KAN Brann også tape et stort antall millioner ved å rykke ned i Adeccoligaen.

Det er ikke sikkert kjøpende klubb vil gå med på det, men Brann bør – ved et eventuelt salg av Huseklepp – forsøke å få til en avtale om at han kan flytte på seg den dagen eliteseriekontrakten er sikret. Dermed vil også Huseklepp motiveres i en situasjon der ikke alle klarer å holde fokus på sin nåværende klubb, og det skjer ved at han selv kan bidra til at han kommer seg raskere til sin nye klubb.