På søndag er det treningskamp mot svenske Helsingborg. I obligatoriske kamper har vi møtt de røde og blå fra Skåne to ganger. Begge kampene var i Royal League-sesongen 2006/07, og begge kampene endte 2-2. I treningskamper har vi møtt dem seks ganger. Det har gitt oss fire seire (2-0 i 96, 1-0 i 98, 3-2 i 99 og 3-0 i 2000) og to uavgjorte (0-0 i 2004 og 1-1 i 2008). Vi har med andre ord aldri tapt mot dem. Noe som i seg selv er et faresignal for oss på søndag… (PS! Lars Bakkerud – som spilte på Helsingborg den gang, insisterer på at resultatet fra kampen i 2000 er feil og at det var 3-0 til Helsingborg. Da står det i så tilfelle feil på Helsingborgs hjemmesider. Noen som husker resultatet?).

Det var rabaldermøte på Stadion forleden, og investor Bjarne Berg tok bladet fra munnen og ga beskjed om hva han syns om gjengen som sitter i styret på Stadion.

På den ene siden må jeg si meg enig i kritikken mot styret. De har ikke bare gitt oss et lite underskudd i 2008 og et kjempeunderskudd i 2009. De har også feilinformert medlemmer, investorer, sponsorer og supportere ved å i sommer påstå at vi gikk mot balanse på regnskapet, selv om de visste at dette var langt fra riktig. De har vel bare krysset fingrene og håpet på at ting skulle ordne seg. Det er åpenbart slik man tenker om mye oppe på Stadion. Dessuten påstår Berg at Hardball blant annet har ettergitt gjeld, slik at underskuddet ikke skulle se så ille ut på papiret. Dette har medlemmene visstnok aldri blitt informert om. Med andre ord er det mye som tyder på at man ikke har spesielt god grunn til å ha tillit til Branns styre. De har hatt dårlig økonomisk kontroll, og de har åpenbart løyet om de økonomiske forholdene i klubben.

Så kom altså tapet. Etter seks kamper som har gitt oss fem seire og en uavgjort, kom nederlaget mot det kanskje sterkeste laget vi har møtt denne forsesongen. Kampen mot Seattle Sounders FC var relativt jevn, sjansefattig og kjedelig. Vi gjorde lenge en fin figur bakover, men i det 85. minutt glapp det da Lamar Neagle umarkert fikk score kampens eneste mål i en corner-situasjon. Ikke akkurat en bombe at vi slapp inn baklengsmål etter dødball… På dette tidspunkt hadde laget fra Bergens vennskapsby gjort hele tolv bytter. Ser vi på spilletid i 2009, var det et svekket amerikansk lag som avsluttet kampen. Imidlertid hadde de jo fordelen av å ha elleve mer eller mindre uthvilte spillere i siste del av oppgjøret. Seattle har visstnok hatt 30 mann i La Manga-troppen, så de har nok ikke vært like slitne som Brann-spillerne etter det relativt tette kampprogrammet i Spania. Brann hadde til denne kampen bare 15 spillere tilgjengelig, og gjorde kun tre bytter – en av dem altså en femtenåring. Sett i det perspektiv syns jeg Brann kom bra fra det. På den annen side er det ikke bra at vi skaper såpass lite, at vi fremdeles glipper på defensiv dødball og at vi heller ikke har forbedret oss på offensive dødballer.

Sesongoppkjøringen til nå har gitt oss fem seire, en uavgjort og to tap. Den har også hatt en del spillemessige lyspunkter å glede seg over, og flere enkeltspillere har prestert bra. Spesielt Rodolph Austin, Erik Mjelde, Erik Huseklepp og Jan Gunnar Solli har vist godtakter hvis vi ser forsesongen under ett, men det er også positivt det urutinerte spillere som Yaw Amankwah og Bjarte Haugsdal har bidratt med. Dessuten er det gledelig at Håkon Opdal er på god vei tilbake til gammel form.

For tredje gang på rad skal vi torsdag spille mot en klubb som ikke eksisterte for 12 år siden, og denne gang er det en klubb fra Bergens vennskapsby i USA, Seattle, som står for tur. Dagens Seattle Sounders FC ble stiftet så sent som i 2007, med tanke på spill i Major League Soccer. Det har riktignok vært tidligere klubber med samme navn, men de spilte ikke i den lukkede MLS-ligaen. I perioden 1974 – 1983 var det et Seattle Sounders som spilte i North American Soccer League – ligaen hvor blant annet Pelé spilte på tampen av sin karriere, men så ble denne serien nedlagt. Fra 1994 var det også et Seattle Sounders, men den klubben ble nedlagt i forbindelse med at Seattle fikk et franchise i Major League Soccer. En avstemning fra over 14000 mennesker avgjorde at byens soccer-franchise skulle fortsette tradisjonen med Sounders-navnet. For dette er ikke fotballklubber slik vi kjenner det, der man starter på laveste nivå og bygger seg oppover. I alle de store lagidrettene i USA fordeler man franchiser etter hvor ligaens ledelse finner det markedsmessig interessant å starte en klubb. Der man ellers i verden har ligaer på grunn av klubbene, så har man i USA klubber på grunn av ligaen. Ingen oppykk eller nedrykk.

Brann fortsetter sin lovende oppkjøring, og vant mandag meget fortjent 3-1 over SønderjyskE – Danmarks for tiden niendE bestE lag, og kanskjE det bestE i verden med stor E i slutten av navnet. Første omgang var relativt jevn, men med et lite Brann-overtak. Erik Huseklepp skulle så absolutt gitt oss ledelsen i det 11. minutt da han headet et Erik Mjelde-innlegg utenfor. Huseklepp blir nok ikke den hodesterke spissen vi savner i stallen… Altmuligmann Cato Guntveit blir nok heller ikke den som inntar den rollen, selv om han seks minutter før pause headet Jan Gunnar Sollis innlegg i kassen. Ledelsen holdt bare i to minutter, da det var de lyseblå sin tur til å score. Johnny Thomsen kom på bakerste stolpe og scoret enkelt da Hassan el Fakiri fant det smartest å snu stjerten til Thomsens skudd. Dermed gikk lagene til snaps og elefantøl på stillingen 1-1.

I andre omgang tok Brann mer over, og det betalte seg allerede etter ni minutter da David Nielsen på direkten satte inn Erik Huseklepps gode innlegg. Men man må ved denne scoringen ikke glemme Olafur Bjarnasons nydelige pasning ut til Sandslis servitørlinje. Rett før slutt ble Erik Mjelde spilt gjennom av Tijan Jaiteh, og fra skrått hold la på til 3-1.

SønderjyskE ble stiftet så sent som i 2004, og er et samarbeid mellom flere klubber i flere idretter i flere byer i Sønderjylland. Herrelaget i fotball er basert i Haderslev, damelaget i Vojens, herrehåndballaget i Sønderborg, damehåndballaget i Aabenraa, mens hockeylaget spiller i Vojens. Herrefotballavdelingen er en videreføring av Haderslev Fodsports Club, og spiller hjemmekampene på Haderslev Fodboldstadion. Det stadionet har plass til 8500, men snittet er på bare 3234. Stadionet ligger ikke overraskende i Haderslev. I selve byen bor det 21 435 mennesker (omtrent som Askøy), mens det bor 56 508 i hele kommunen.

Pga nettproblemer fikke jeg ikke sett kampen før lørdag, så bloggen er litt seint ute denne gang.

Kampen mot Midtjylland var en jevn og sjansefattig affære der danskene tok ledelsen ti minutter før slutt – i en periode der de hadde byttet ut nesten hele laget. Men Jan Gunnar Solli utlignet på en flott goal to minutter senere da Erik Huseklepp la perfekt inn til en Solli som kom mot bakerste stolpe og på hel volley satte ballen i mål. Dermed ble det 1-1 i en kamp som vel verken var fugl eller fisk. Dansk serie holder kanskje et noe bedre nivå enn norsk – og de er nærmere ordinærsesong både i fortid og fremtid, så å spille jevnt mot deres nummer ti er ingen skandale – selv om det heller ikke er spesielt imponerende. Danskene byttet syv spillere den siste halvtimen – men med unntak av to som ikke står oppført i A-stallen, ser ikke laget som avsluttet ut til å være noe dårligere enn dem som startet. I hvert fall hvis vi skal måle styrken ut fra hvor mange kamper de har spilt denne sesongen. Dessuten fikk de jo da mange uthvilte spillere inn på banen.

FC Midtjylland ble stiftet for bare elleve år siden. Klubben er – som så mange andre danske klubber – resultatet av en sammenslåing. I dette tilfellet var det Herning Fremad og Ikast FS som slo seg sammen. Klubben som kalles ”Ulvene”, startet sin tilværelse på nest øverste nivå i Danmark, men rykket opp til Superligaen allerede første sesong. Siden har de blitt værende der. Klubbens størrelse tatt i betraktning, har de hatt sterke resultater i den danske serien. De tok henholdsvis fjerdeplass og bronse de to første sesongene på øverste nivå. Siden har de aldri blitt dårligere enn nummer syv, og de står med til sammen fire medaljer (to sølv og to bronse) på sine ni sesonger i Superligaen. Sist sesong endte de på fjerdeplass – nitten poeng bak seriemester FC København. I cupen har de tapt to finaler. Den første i 2003 og den siste i 2005.

…men Branns billettsjef mener det blir feil å sammenligne med de andre klubbene

Brannbloggen la forleden ut en omfattende studie av sesongkortprisene i Tippeligaen. Der kom det frem at Brann gjennomgående har eliteseriens høyeste prisnivå. I mandagens papirutgave av BA, forsvarte billettsjef Dag Frode Algerøy de høye prisene. I dag presenterer Brannbloggen et mail-intervju der jeg konfronterer ham med en del av påstandene, og gir ham muligheten til å kommentere noen forslag til en forandring i prispolitikken.

Dagens blogg tar for seg prisene på sesongkort i Tippeligaen. Først kommer diverse lister over billigste billetter innenfor hver kategori, så kommer billettpolitikken til hver klubb, og til slutt har jeg kommet med et forslag på hvordan prisstrukturen burde være på Stadion.

Brann har også i år jevnt over eliteseriens høyeste priser. Spesielt dyre er Brann når man sammenligner billigste prisnivå til hver klubb, samt prisene for barn. Haugesund har riktignok høyere familiepriser, men de har tross alt en meget begrenset kapasitet på sitt stadion. Branns billigste sitteplass for ordinære voksenbilletter er rundt tre ganger så dyre som de tilsvarende på Moldes kamper. På barnebilletter er Brann inntil seks ganger så dyre som samme klubb. Den eneste kategorien der Brann ikke ligger topp to, er på listen over billigste alternativ for honnør. Et annet poeng er at Sandefjords pølse-VIP’er betaler mindre for sine sesongkort sentralt på langsiden, enn et barn (utenom familiepakkene og Bataljonen) gjør i svingen på Brann Stadion. Og Molde – som kanskje spilte den mest underholdende fotballen i fjor, har i flere kategorier seriens laveste minstepriser.

Brann fortsetter å gi oss håp om en relativt god sesong. Det kan trengs, for en fjerdedel av partoutkort-innehaverne fra 2009 droppet å fornye inngangspasset foran denne sesongen. Vi sliter både med økonomi og overgangsmarked, men sportslig er det likevel lovende takter fra fjorårets nummer fem. Det er riktignok ikke blendende festfotball det som blir servert, men det er likevel stadige glimt av noe som kan bli bra. Nå står vi med fire strake seire, og vi presterer langt bedre enn vi har hatt for vane på denne tiden av året. Ikke bare resultatmessig, men også spillet er bedre enn det man holdt på med på samme tid i fjor. Kan dette få fart på partoutkortsalget?

Mot Hønefoss på tirsdag var Brann klart bedre enn laget med pølsepapirdraktene. Første omgang var ikke voldsomt god, men vi hadde våre sjanser og fine tendenser innimellom. Kampens eneste scoring kom da også i denne omgangen, da hjemvendte Erik Mjelde ni minutter før pause scoret fra skrått hold etter forarbeid av Diego Guastavino.

Etter å ha måttet bite i oss at vi ikke engang har råd til å hente inn en lovende midtstopper for noen usle millioner, var det godt å kunne gå hjem fra Vestlandshallen med en bekreftelse på at det slettes ikke ser så verst ut med det laget vi har tilgjengelig.

Etter elleve minutter så det imidlertid ut til at det skulle gå som det gjerne pleier å gjøre i vintertreningsderbyene mot løvene. Da hadde nemlig guttene fra Dalen tatt ledelsen mot et noe redusert Brann-lag, og vi så for oss nok et pinlig tap mot bittelillebror. Scoringen kom på et frispark som ble stusset videre, og den unge og urutinerte tredjekeeper Jørgen Mohus slo ballen rett til en umarkert Kim Rune Hellesund som scoret enkelt. En fortjent utligning kom nesten midtveis i omgangen, da Cato Hansen snappet opp et tussete tilbakespill og sentret til Erik Mjelde som fra 13 meter satte ballen enkelt inn.

Det var en del oppmuntende ting å se i torsdagens nett-tv-overførte kamp mot UD Las Palmas på Grand Canaria. Første omgang var imidlertid et gjesp. Ingen av lagene skapte særlig mange sjanser, men hjemmelaget tok ledelsen i det 11.minutt da Ramsés Guzman fikk komme alene gjennom og lobbe ballen over vår comeback-keeper. Før pause stilte nr. 14 på spansk nivå 2 med seks spillere fra A-stallen – hvorav flere spillere har solid erfaring fra øverste nivå i Spania (se for øvrig lenger nede i bloggen), og hjemmelaget var nok et lite hakk bedre enn oss før hvilen.

Etter pause ble det andre skillingsboller. Spanjolene byttet mange spillere, og etterhvert bestod vel laget stort sett av spillere fra nivå 4. Og da dominerte rødtrøyende stort, selv om Las Palmas skremte oss med et tverrliggerskudd. At vi dominerte, skulle i grunn bare mangle – selv om laget fra vulkanøyene hadde fordelen av å være i sesong. Det første kvarteret etter pause var spesielt Diego Guastavino mye involvert, og hadde vel fire-fem avslutninger på denne tiden – blant annet et stolpeskudd.

Det var fremgang å spore i torsdagens kamp på Kanariøyene, men det er vanskelig å si noe om hvor sterk motstanden egentlig var. Jeg skal ikke påberope meg å være noen ekspert på spansk Segunda B, men det er vel ikke helt på jordet å tippe at et lag midt på treet i den tredje øverste spanske divisjonen sikkert holder grei Adeccoliga-standard. En ting er at La Liga holder veldig mye bedre nivå enn Tippeligaen. Men i et stort fotball-land som Spania, er sikkert også nivåforskjellen mellom divisjonene mindre enn her. Noe som skulle argumentere for det, er at lederen i Vecindarios divisjonsgruppe slo Real Madrid 4-0 (4-1 sammenlagt) i den spanske cupen her i høst. I neste runde røk de ut med bare ett måls margin over to kamper mot Racing Santander, så spansk tredjenivå består nok ikke av tilfeldig sammenraskede bartendere og strandcasanovaer.

Uansett var det mer å glede seg over i løpet nett-tv-overføringen fra øyene utenfor Afrikas vestkyst, enn det var i Vestlandshallen for en uke siden. Spesielt i midtperioden av førstomgangen, så vi tendenser til godt Brann-spill. Den første sjansen kom imidlertid ikke før etter kvarteret. Etter en jevn åpning sendte Rodolph Austin ballen langt fremover nesten fra egen dødlinje. Ballen gikk forbi alt og alle og frem til Erik Huseklepp som kom alene gjennom. Det gjorde han også mot Haugesund, men denne gangen scoret han kontrollert. Han har ikke glemt hvordan det gjøres…

Det er to måneder til seriestart. Heldigvis. Eller kanskje jeg skulle sagt uheldigvis. To måneder betyr vel egentlig at vi har hastverk. Det er mye som må rettes på! Vi får berolige oss med at det gikk mindre enn to måneder fra 0-8 i Molde til den fantastiske hjemmekampen mot Deportivo.

Det eneste som varmet i Vestlandshallen, var varmen i Vestlandshallen – og at Kenneth Udjus hadde noen fine inngripner i situasjoner en mot en. Ellers var det ikke mye som gledet og ga optimisme foran en sesong som fansen har bekymret seg for lenge. Tiden der bergenserne trodde på gull på forsesongen, er definitivt forbi. Tror ikke det kommer noe rush av partoutkortbestillinger etter dette. Skal man få opp interessen før seriestart, må man også prestere i treningskampene. Helst få inn noen spennende nykommere også. Slik sett har man dårlig tid, for entusiasmen i by’n er på nivå med temperaturene som har vært de siste ukene. Partoutkortsalget tipper jeg vil havne langt bak de 13000 som ble solgt i fjor, hvis ikke ting skjer snart.

Så var det altså tid for å si farvel til en av de viktigste spillerne fra gullsesongen. Kristján Örn “Örn 2” Sigurðsson var en spiller som på sitt beste hadde internasjonalt nivå, men som på sitt verste ikke engang hadde vært god nok for Akureyri sitt småguttelag. Dessverre var det i overkant mye av “sitt verste” i 2009-sesongen. Om det var fordi han er på vei nedover i karrieren, fordi han hadde en midlertidig formsvikt i 2009, eller det rett og slett bare var tilfeldig at han gjorde så mange tabber i fjor, vet vi selvsagt ikke ennå. Men fyren nærmer seg de 30, så det er ikke utenkelig at han nå har sett sine beste dager på fotballbanen. Sett i forhold til det han presterte i fjor, er det ikke akkurat noen krise at “Örn 2” forsvinner ut. Imidlertid er det en tabbe hvis han i 2010 finner tilbake til formen fra gullsesongen. Jeg er uansett spent på hva Roald Bruun-Hanssen eventuelt har i bakhånd.

Tiåret som gikk:
 
På mange måter ble tusenårets første tiår det beste vi har hatt i Sportsklubben Brann. Selv om vi riktignok tok to seriegull på 60-tallet, har vi aldri prestert så jevnt over bra som i dette tiåret. På 60-tallet var vi flere sesonger ute av det gode selskap, mens vi denne gang var på øverste nivå hele tiden. I tillegg tok vi et cupgull denne gang. På 60-tallet var vi ikke engang i cupfinale. 

Linker til julekalender-kampene, sortert etter når de ble spilt:

Brann – Lyn 3-2, 4.runde NM 1990 – vi snudde 0-2 til 3-2 siste 7 min
Bryne – Brann 0-1, kvalik 1991
Rosenborg – Brann 0-4, serie 1993
Brann – Lillestrøm 4-1, 5-4 sammenlagt, semi NM 1995
Brann – PSV 2-1, 2.runde 1. kamp cupvinnercup 1996
PSV – Brann 2-2, 3-4 sammenlagt, 2.runde 2. kamp cupvinnercup 1996
Kongsvinger – Brann 4-6, serie 1997
Lyn – Brann 1-5, serie 1997
Stabæk – Brann 0-1, serie 1997 – første sølv på 22 år
Brann – Werder Bremen 2-0, 1998
Rosenborg – Brann 2-3, serie 1999
Molde – Brann 3-4 eeo, semi NM 1999
Viking – Brann 2-6, serie 2000
Brann – Molde 4-0, serie 2000 – vi fikk sølv og CL-kvalik
Brann – Stabæk 8-1, serie 2001
Brann – Sandefjord 2-1, kvalik 2002
Brann – Lyn 4-1, finale NM 2004
Brann – RBK 4-1, serie 2005
Fredrikstad – Brann 0-4, serie 2007
Lillestrøm – Brann 1-5, serie 2007
Club Brugge – Brann 1-2, 2-2 sammenlagt – videre på bortemål, 1.r 2.k. UEFA-cup 2007
Brann – Lyn 3-1, serie 2007 – så godt som seriemester
Brann – Viking 5-2, serie 2007 – gullfeiringen
Brann – Deportivo de la Coruna 2-0, 1.runde 1.kamp UEFA-cup 2008

Julekalenderen er ved veis ende, og vi avslutter selvsagt med stil!

BRANN – VIKING 5-2 i 2007

Forleden stod hjemmekampen mot PSV på programmet. Det dramatiske returoppgjøret i Eindhoven må jo også med…

PSV Eindhoven Brann 2-2, sammenlagt 3-4 i 1996

Etter at jeg tidligere skrev om LSK – Brann i 2007, er dere sikkert spente på hvordan det gikk videre denne høsten. Ville Brann ta gull for første gang siden 1963?

BRANN – LYN 3-1 i 2007

(Foto: Frode H. Korneliussen)