Glem 0-9 og 0-10 i Trondheim, glem 1-7 på Nadderud og 0-6 på Ullevål, glem Suduva 2002 og Åtvidaberg 2006. Dette må være det mest pinlige resultatet vi noen gang har fått! Etter kampen var det bare å ta på seg en anonym genser utenpå Brann-drakten, ikke si noe som kunne avsløre dialekten, og liste seg ut av tribunen og bort til hotellet. Sjelden har det vært så flaut å være Brann-supporter. Og det sier litt.

Men det var en utrolig merkelig kamp! Sjansemessig er det jevnere enn resultatet skulle tilsi. Og når det gjelder ballinnehav var det jo faktisk ganske jevnt! Nei, jeg insinuerer overhodet ikke at Brann egentlig var gode eller at vi skulle vunnet eller klart ekstraomganger. For Brann var en skandale! Men den effektiviteten Molde oppviste mot Brann, er noe av det mest ekstreme jeg har sett. De scoret på alt! Absolutt alt! Strengt tatt fikk de vel flere mål enn de hadde målsjanser… Men når romsdalingene først angrep, så var de utrolig gode og Branns forsvar utrolig gavmildt. Dette minnet meg litt om Everton-kampen borte, bare enda mer sinnssykt. For hverken på Goodison Park i februar eller på Molde Stadion på onsdag, stod resultatet i stil med spill og sjanser. Begge kamper var egentlig mye jevnere. To-tremålstap på Goodison, og tre-firemålstap i Molde, hadde vært riktigere resultat. Ikke henholdsvis 6-1 og 8-0! Men som vi vet: Det er ingen lag nord for Sydpolen som kan kollapse så til de grader som det Brann gjør. Absolutt alt går galt når det først går galt. Dette er noe vi har visst lenge. Og det at resultatet var litt vel i overkant, kan på ingen måte unnskylde de slappe Brann-spillerne utpå der. For selv om Molde hadde fått et resultat som stod i stil med styrkeforholdet i spill og sjanser (altså en seier på tre-fire mål), så er det jo uansett elendig av de røde. Det var en åpenbart umotivert gjeng utpå der!

Molde har på årets to kamper mot oss scoret 12 mål på omtrent 10 målsjanser. Det forteller om en Molde-effektivitet uten sidestykke, men det forteller også om et Brann-forsvar med en tilsvarende talentløshet. På de to siste kampene (AaFK på søndag og onsdagens Molde-mareritt) har Brann også sluppet inn mål på absolutt alt som er av målsjanser i mot. Og når man da også tar med den nevnte Everton-kampen og pinligheter som å slippe inn to mål mot 3.divisjonslaget Austevoll, så forteller det i klartekst at Brann har et forsvar som overhodet ikke holder mål. Det er ikke Helstads fravær vi kan skylde på etter kampen i Molde, for å si det sånn…

Å ryke ut av cupen, er ingen katastrofe. Vi har viktigere ting å kjempe om utover høsten. Men det er jo ydmykelsen som er katastrofen. Et ettmålstap i Romsdal hadde vært til å leve med. Et åttemålstap er en skam og en skandale som driter ut hele byen og alle klubbens supportere. Brann blir gjort til latter for hele landet, og det er et tap vi kommer til å få høre om lenge. Folk snakker jo fremdeles om 0-10 på Lerkendal, selv om det er tolv år siden og vi har slått trønderne flere ganger etter det.

Hva skjer nå videre? Det er enkelt å si at et lag som taper med åtte mål mot middelmådigheten Molde, selvsagt ikke vil kunne ta medaljer eller nå mesterligaen. Men ting snur seg fort og formukrver går opp og ned. (Spesielt i Brann…) Vi tapte 0-6 mot Lyn både i 1963 og i fjor, og vant serien begge år for det. Og vi kan selvsagt reise oss og få en bra plassering i serien og til og med nå mesterligaen. Men akkurat i dag så det ikke slik ut. Spørsmålet er jo nå om Brann evner å reise seg og slå til med godspillet vi så så sent som i de 20 første minuttene mot Aalesund. Eller om dette skandaletapet i rosenes by har ødelagt alt av selvtillit og gjør at vi kommer inn i en ond trend der absolutt alt går galt. Heldigvis er det kamp igjen allerede på lørdag!

Fakta:

• Dette var Brann femte strake tap mot lag fra Møre og Romsdal. Målforskjell: 7-20. Tror vi kan snakke om et Møre og Romsdal-kompleks…

• Brann har ikke vunnet en fjerderundekamp siden 2005 da vi slo AaFK på Stadion. Etterpå har det blitt tre strake tap i denne runden, og 1-13 i målforskjell. På bortebane har vi ikke vunnet i denne runden siden 2004 da vi slo ut Glimt på straffer. I løpet av ordinær tid har vi ikke vunnet i fjerde runde på bortebane siden vi slo VIF 3-1 på Ullevål i 1999. Siden den gang har vi spilt seks fjerderundekamper på bortebane, og de har endt med 0-1-5 og 4-20 i målforskjell. Vi ser altså også ut til å ha et “fjerde runde på bortebane”-kompleks…

• Dette skal være det største cuptapet Brann har hatt siden 1915 da de tapte mot Kvik Halden i Bergen på klubbens syvårsdag.

• Hadde Brann fått det soleklare straffesparket vi skulle hatt på stillingen 0-7, så hadde det blitt en helt annen kamp. Dommeren er altså strekt delaktig i at Brann ikke spiller kvartfinale i år. (Ironivarsel)

Noen klassiske skandaletap:

2007: Lyn – Brann 6-0
2006: Viking – Brann 5-0 og Hamkam – Brann 4-0
2003: Brann – RBK 1-6 og Stabæk – Brann 6-0
2002: Brann – VIF 0-4 og Bryne – Brann 4-0
2001: Brann – RBK 2-6 og Glimt – Brann 5-1
2000: Stabæk – Brann 7-1
1999: Tromsø – Brann 5-0
1997: Brann – Molde 0-4
1996: Rosenborg – Brann 10-0
1995: Brann – Molde 0-6 og Brann – Start 0-4
1994: Rosenborg – Brann 9-0
1993: Lyn – Brann 5-1 og Brann – Lyn 3-7
1990: Molde – Brann 6-2
1985: Vålerengen – Brann 6-0
1983: Kongsvinger – Brann 5-1
1981: Rosenborg – Brann 5-0 og Fredrikstad – Brann 6-0
1978: Glimt – Brann 8-1

Linker:

De såkalte høydepunktene fra kampen, hvis du er av den selvplagende sorten (Du finner kampen i høyremargen, ber om stort videovindu og trykker på “play”).
BAs dystre lesning
BAs dystre livedekning
BTs dystre sak
BTs dystre livedekning
VGs dystre artikkel
VGs dystre livedekning
Dagbladets dystre oppslag
Nettavisen om elendigheten
Livefotballs livedekning
Brann.no sin livedekning
Romsdals Budstikke, hvis noen har lyst å lese hva de skriver