Det er like før det braker løs, og her kommer vurderingen av årets Brann-stall og hvordan serien vil ende:

Keepere: Håkon Opdal er en av landets beste keepere på sitt beste. Kenneth Udjus er en helt OK erstatter.

Forsvar: Her er vi tynt besatt. Høyreback Birkir Már Sævarsson er ordinær, og erstatter Cato Guntveit kan så absolutt sies å være det samme. I midtforsvaret er Olafur Örn Bjarnasson ok, men ikke hva han har vært. Rodolph Austin som makker kan funke, men jeg ville helst hatt ham på midtbanen. Etter disse står vi igjen med Eirik Bakke og Yaw Amankwah som alternativer. Da vil jeg ha sistnevnte, selv om han mangler erfaringen. På venstrebacken er det Hassan El Fakiri. Greit nok, og bedre enn alternativet Bjørnar Holmvik. Vi er veldig sårbare for skader i forsvar.

Midtbane: Jan Gunnar Solli har vist gledelige tegn i oppkjøringen. Soleklart førstevalg på høyresiden. I bakhånd har vi Bjarte Haugsdal som har vist lovende takter i vinter. Om han takler 14000 tilskuere på Stadion like bra som 1400 i Vestlandshallen, kan vi få svar på allerede lørdag. Sentralt ville jeg helst sett Austin og Diego Guastavino. Men førstnevnte ser ut til å ende opp som midtstopper, og sistnevnte skal tydeligvis spille spiss. Da blir det gjerne en skadeforfulgt Bakke og Tijan Jaiteh sentralt på midten. På torsdagens møte med fansen mente Roald Bruun-Hanssen at Jaiteh var mye bedre i år enn i fjor. Gylfi Einarsson har vi som ordinær back-up sentralt. Venstresiden er kanskje den plassen der vi er nærmest noe som kan ligne på dobbel dekning. Erik Mjelde foretrekker jeg imidlertid foran Petter Vaagan Moen.

Angrep: Erik Huseklepp er jo selvskreven. Guastavino på topp kan også bli bra, men jeg skulle helst sett at vi hadde en hodesterk spiss som makker til Huseklepp. I hvert fall til å sette inn de siste 15-30 minuttene i kamper som har gått i stå og der vi blir tvunget til å slå høyt inn i feltet. Etter at Azar Karadas og Armann Björnsson forsvant, mangler vi den dimensjonen. Nå sitter vi igjen med David Nielsen som den som liksom skal være den hodesterke å sette inn. Cato Hansen er det i hvert fall ikke…

Totalvurderingen er at vi har en grei førsteellever, men er sårbare for skader og karantener. Bakover er det tynt, men vi kan kanskje få den mest underholdende spissduoen i landet. Kantspillet kan også bli bra.

Blir det noe å feire på Festplassen i november?

Slik går det i 2010:

Gullstrid: Rosenborg
Medaljestrid: Viking, Stabæk, Molde, Brann, Lillestrøm, Vålerengen.
Ingenmannsland: Odd, Aalesund, TIL, Start
Nedrykksstrid: Sandefjord, Godset, Hønefoss, Haugesund, Kongsvinger.

Rosenborg er den selvsagte gullfavoritten. De har den beste stallen, og skulle det mot formodning knipe så har de også de desidert beste ressursene til å kunne forsterke. Kamp for kamp var ikke trønderne nødvendigvis så mye bedre enn motstanderne i 2009, og det høyeste toppnivået var det Molde som hadde. Derimot hadde RBK noe Brann aldri har hatt; nemlig et høyt minimumsnivå. Dessuten hadde de marginene med seg i en del kamper, slik at de bare gikk på ett tap. Har de ikke Fru Fortuna på sin side i samme grad som i fjor, vil de nok gå på flere tap enn de gjorde i 2009. Det hindrer dem likevel ikke å vinne serien greit. Selv ikke det forstyrrende trenerbyttet tror jeg vil hindre dem i det. Først og fremst skyldes det nivået på utfordrerne.

Molde kan ikke være annet enn svekket etter at Mame Diouf forsvant vestover, men jeg tror neppe alt kollapser bare på grunn av hans avgang. De vil kjempe om sølvmedaljene. Stabæk har fått tilbake Veigar Pall Gunnarson, og vil nok bli sterke også i år. Viking blir også en klar medaljekandidat, men jeg tror de først og fremst vil bli farlige til høsten. De har blitt forsterket foran denne sesongen, og de blir ytterligere forsterket med Erik Nevland til sommeren. I tillegg vet vi jo at de jobber aktivt med å bli forsterket på andre plasser. Åge Hareide som trener blir nok også et pluss for siddisene. Mye nytt i Stavanger, så ting kan gjerne ta litt tid før det faller på plass. Derfor blir høsten deres livsfarlig og de kan kanskje ende opp med sin første topp 2-plassering siden 1991.

Vålerengen er en outsider i medaljekampen, og vil sikkert få fremgang hos sine mange unge spillere. Heldigvis har Oslo-klubben det med å floppe, så helt i toppen havner de nok ikke. En annen klubb som ofte flopper, er Lillestrøm. At de er sterke på forsesongen er ikke noe nytt. Det de leverer i serien pleier sjelden å følge opp det de gjør i vintermånedene. Jeg tror imidlertid ikke de vil floppe like mye i år som de har gjort de foregående sesongene, og de vil helt klart henge med i kampen om metall.

Brann er som vanlig utrolig vanskelige å spå. Vi har ikke akkurat dobbel dekning på alle plasser, og spesielt i forsvar er vi sårbare. Men offensivt kan det bli bra med Erik Mjelde og en Diego Guastavino som i år er med helt fra start, og det har i flere av forsesongens kamper vært lovende spill av de røde. Dessverre er vi så altfor avhengige av at Erik Huseklepp spiller. Blir han værende i klubben hele sesongen, kan det i beste fall bli medaljestrid på oss. Forsvinner han til sommeren, kan det fort bli en plassering langt nede på tabellen. Salgssummen vil gjerne gi rom for å hente inn nye spillere, men det spørs om det er nok til å kunne kompensere for han som forsvant. Ja kanskje pengene bare forsvinner i det store sorte hullet, eller blir brukt på flere spillere som flopper totalt. Branns sportslige ledelse har jo ikke akkurat hatt overbevisende teft på overgangsmarkedet de siste årene. Enn så lenge spiller i hvert fall Erik Huseklepp for Brann, men da er vi samtidig fullstendig handlingslammet i kampen om forsterkninger. Økonomien er dårlig, og det er ulmende mistillit til både sportslig ledelse, administrasjon og styre. En dårlig start på sesongen kan skape en enorm misnøye og et stort press. Skulle vi derimot ha marginene med oss, beholde Huseklepp hele sesongen og unngå langvarige skader på sentrale spillere, kan vi komme høyt. Brann kan bli alt fra nummer 2 til 10 i år.

Bak disse lagene kommer Odd, som var fjorårets store overraskelse. Høstsesongen var imidlertid ikke like imponerende, og de vil nok få det tøffere i den beryktede andresesongen etter opprykket. Tromsø vil som vanlig bite fra seg, men de har mistet et par meget sentrale spillere. Det har de imidlertid gjort før, og klubben har en forunderlig tradisjon for å ikke la seg svekke særlig av at enerne har forsvunnet.

AaFK er en annen klubb som vil unngå nedrykksstriden. Mange ålesundere vil nok tro at de er på vei mot noe stort etter cupgullet i fjor, men faktum er at ingen cupmestere i perioden 2004-2008 klarte å få en plassering blant de fem beste i serien året etter. Cupen kan vel egentlig ”hvem som helst” vinne. 2010 vil likevel ende med deres beste serieplassering noensinne.

Start er en annen klubb jeg ikke tror vil være med i den helt store spenningen mot slutten av sesongen. De er langt unna medaljekvalitet, men også antagelig for gode til å havne i nedrykksstriden.

Sandefjord har mistet sin viktige midtbanespiller Erik Mjelde. I likhet med Odd får de nå den fryktede andresesongen i fleisen. Det holder likevel til fornyet kontrakt. Godset redder plassen med et nødskrik, mens Hønefoss må spille kvalik. Sistnevnte har vist økonomiske muskler, og har gjort det overraskende bra på overgangsmarkedet. I vinterens treningskamper har de imidlertid ikke gjort det like bra. Haugesund og Kongsvinger er de soleklare kandidatene til direkte nedrykk.

Tabellen blir jevn fra nummer to og ned mot midten. Her kan alt skje. Jeg forholder meg nøkternt optimistisk og setter en 5.plass på Brann. Det kan se ut som en stagnasjon i forhold til 2009, men det trenger ikke være det. Er vi poengmessig helt oppunder medaljene, kan en 5.plass utmerket godt være et fremskritt fra i fjor da vi endte ni poeng bak bronsevinner Stabæk.

Mitt tips til slutt-tabell blir dermed slik:

1. Rosenborg
2. Viking
3. Stabæk
4. Molde
5. Brann
6. Lillestrøm
7. Vålerengen
8. Odd
9. Aalesund
10. Tromsø
11. Start
12. Sandefjord
13. Godset
14. Hønefoss
15. Haugesund
16. Kongsvinger
-

PS! Herlig at Huseklepp forlenget kontrakten, men det gir jo på ingen måte noen garanti for at vi får beholde ham lenge.