Branns reserver tapte i Tromsø

Det ble en litt flau avslutning på gullsesongen oppe i iskalde Tromsø. Det tar seg liksom ikke helt ut for en seriemester å tape 0-3 mot en middelmådighet fra Nordkalotten i den siste kampen. Heldigvis skjedde det ikke mot et lag som har oss som erkerival (for eksempel mot Viking), når det var duket for fest på hjemmebane (for eksempel mot Viking), eller rett før selve pokalsermonien og gullfesten senere på kvelden (som mot Viking). Men å tape med utklassingssifre mot Gutan, bli rundspilt og knapt nok skape en sjanse i hele kampen, er like surt som den kjølige polarvinden som blåste oss Brann-supportere i ræven.

Ikke bra at tromsøværingan fikk kose seg med det de sikkert trodde var en bragd av dimensjoner. De hadde i hvert fall stor moro av å rope ”seriegull ha ha ha” til oss, som om nummer seks egentlig har noen grunn til å le av mesterne. Litt seint å våkne i siste serierunde? Men ser isbjørnan på dette som et knallresultat, kan de ikke ha mye kjennskap til Branns førsteellever. Fra den manglet både Seriemester Thorstein Helstad og Seriemester Robbie Winters (altså begge spissene), og var erstattet med fjerdevalget Seriemester Armann Björnsson og femtevalget Seriemester Joachim Sjöhage. Sistnevnte har jo knapt spilt et minutt eliteseriefotball i år. Tredjevalg Seriemester Azar Karadas kom jo ikke inn før det gjenstod 31 minutter. På midtbanen manglet kaptein og mentor Seriemester Martin Andresen, på venstrebacken stilte vi med tredjevalget Seriemester Cato Guntveit, og dessuten spilte Seriemester Knut Walde (som knapt har spilt et minutt i år) i stedet for den meget viktige Seriemester Kristjan ”Ørn 2” Sigurdsson i midtforsvaret. Med andre ord manglet vi fem spillere fra en sannsynlig førsteellever, hvorav tre av dem (Seriemester Helstad, Seriemester Andresen og Seriemester “Ørn 2”) kanskje er våre viktigste utespillere. Når vi i tillegg heller ikke stiller toppmotivert, fordi vi rett og slett ikke har noe å spille for, så måtte det nesten gå som det gikk på Alfheim. Tromsø hadde i det minste muligheten til å komme på femteplass og ende foran selveste Rosenborg – noe de aldri noen gang har klart før. I tillegg ble vi snytt for straffe, typisk nok rett før hjemmelaget fikk 1-0 (akkurat som i Ålesund), og dessuten synes det ganske klart at Brann skulle hatt frispark for måten Seriemester Knut Walde ble fratatt ballen på da trømsøværingan doblet ledelsen. Men for all del; TIL vant fullt fortjent. Høydepunkter fra kampen her

Vi var kanskje 3-400 Brann-supportere oppe i isødet hvor det var minusgrader og som sagt en iskald vind i ræven på oss. Bortetribunen er nemlig et gyngende stillas som vinden går rett igjennom. Vi brukte de gode fjæringene i tribunen til å hoppe og synge ”vi har trampoline – Ja! Vi har trampoline!”. Og ellers var det meget god stemning til Brann-stortap å være. Men vi er jo tross alt seriemestere, og noe måtte vi jo gjøre for å holde varmen der oppe i polarområdan…

Ellers var det hyggelig at Seriemester Helge Haugen kom bort til oss Brann-supportere etter kampen og ga sin rød- og hvitstripete drakt til en av de forfrosne bergenserne. Som seriemester for Brann og trofast (tross lite spilletid) gjennom mange år, fortjente han hyllesten han fikk der oppe i Nordområdan.

På det fullstappede supporterflyet fikk vi dessuten ”gleden” av en flyvert som lignet noe helt sinnsykt på Uwe Rösler. Det var til og med allsang på ”Uwe Rösler (klapp klapp klapp)”. Og det pussigste av alt: Fyren var fra Stavanger!

Og apropos Stavanger: Viking klarte ”kun” bronse i år, og har fremdeles ingen gull eller sølv siden 1991. I samme periode har Brann ett gull og tre sølv. Var det noen som påstod at Viking er storebror på Vestlandet? Videre er det jo morsomt at Lillestrøm for tredje år på rad kom på fjerdeplass, etter å ha vært blant gullfavorittene og lagt godt an et godt stykke ut i alle sesongene.

Og klovnen Erik Solérs Start som skulle bli Nordens beste lag i løpet av noen år, rykket altså ned. Da er det litt komisk å tenke på hva Dagbladets profilerte fotballkommentator Morten Pedersen skrev om sørlandsklubben 11.mai i år da Start lå på delt andreplass med Brann: Tittelen var ”Bedre enn sølvlaget –05” og her er noen høydepunkter fra ”ekspertkommentatoren”:

”Stor entusiasme og massiv innsats har ført Start til delt andreplass på tabellen. Når valgene blitt klokere og bedre kan dette laget gjøre hva som helst.” (…) ”Spillerstallen Stig Inge Bjørnebye rår over i dag har ikke bare fått enda en sesong på baken etter opprykket i 2004 – den er mye bredere også” (…) ”Med utgangspunkt i de første setningene vil jeg påstå at det lukter hva som helst av Start 2007. Laget har i hvert fall alt som skal til for å lykkes. Og når Stig Inge Bjørnebye nikker bekreftende til påstanden om at stallen er mye bedre nå enn for to år siden – og Fredrik Strømstad ser meg rett i øynene og sier «jeg er enig – selvfølgelig er vi det» – forteller det alt om utgangspunktet i Kristiansand. I egne øyne står ikke Start tilbake for noen.” (…) ”Start har nå fått det grunnlaget som gjorde Vålerenga til medaljevinnere i -04 (sølv), -05 (gull) og -06 (bronse). Ingen kan ta dem på innsatsen.” Sitat altså Dagbladets Morten Pedersen.

Serien er ferdig for i år, og det er på tide å oppsummere med litt statistikk:

Flest poeng: 1.Brann 54p – 2.Stabæk 48p – 3.Viking 47p.
Flest poeng hjemme: 1.Brann 35p – 2.Viking 31p – 3.RBK 30p.
Flest poeng borte: 1.Stabæk 21p – 2.LSK 20p – 3.Brann 19p.
Flest poeng i vår: 1.Stabæk 28p – 2.Brann 26p – 3.LSK 24p. – 4.Viking 24p.
Flest poeng i høst: 1.Brann 28p – 2.TIL 24p – 3.VIF 23p -4.Viking 23p.

Best målforskjell: 1.Brann +20 – 2. LSK +19 – 3.Stabæk +18.
Best målforskjell hjemme: 1.Brann +23 – 2. RBK +21 – 3.Viking +17
Best målforskjell borte: 1.Stabæk +7 – 2. LSK +6 – 3.Brann –3.
Best målforskjell i vår: 1.LSK +10 – 2.Stabæk +9 – 3.Lyn +7 – (Brann på 6.plass med +2).
Best målforskjell i høst: 1.Brann +18 – 2.Stabæk +9 – 3.RBK +9 – 4.LSK +9.

Flest scorede mål: 1.Brann 59 – 2.Stabæk 53 – 2.RBK 53.
Flest scorede hjemme: 1.Brann 37 – 2.RBK 34 – 3.Lyn 31.
Flest scorede borte: 1.Stabæk 26 – 2.Brann 22 – 2.Viking 22 – 2.TIL 22.
Flest scorede mål i vår: 1.Lyn 26 – 2.Brann 25 – 3.RBK 24.
Flest scorede mål i høst: 1.Brann 34 – 2.Stabæk 31 – 3.RBK 29.

Færrest innslupne: 1.LSK 28 – 2.VIF 34 – 3.Stabæk 35 – 4.Brann 39 – 4.RBK 39.
Færrest innslupne hjemme: 1.Viking 11 – 2.RBK 13 – 3.Brann 14 – 3.FFK 14 – 3.VIF 14.
Færrest innslupne borte: 1.LSK 13 – 2.Stabæk 19 – 3.VIF 20 – (Brann på 6.plass med 25).
Færrest innslupne i vår: 1.LSK 12 – 2.Stabæk 13 – 3.VIF 14 – (Brann på 12.plass med 23).
Færrest innslupne i høst: 1.Brann 16 – 1.LSK 16 – 3.FFK 19.

Flest seire: 1.Brann 17 – 2.Stabæk 14 – 2.Viking 14.
Flest seire hjemme: 1.Brann 11 – 2.Viking 9 – 2.RBK 9 – 2.Lyn 9.
Flest seire borte: 1.Brann 6 – 1.Stabæk 6 – 3.LSK 5 – 3.Viking 5.
Flest seire i vår: 1.Brann 8 – 1.Stabæk 8 – 3.LSK 7 – 3.Viking 7.
Flest seire i høst: 1.Brann 9 – 2.TIL 7 – 2.VIF 7 – 2.Viking 7 – 2.RBK 7.

Færrest tap: 1.Brann 6 – 1.Stabæk 6 – 1.LSK 6.
Færrest tap hjemme: 1.Brann 0 – 1.Viking 0 – 3.RBK 1.
Færrest tap borte: 1.LSK 3 – 2.Stabæk 4 – 3.Brann 6 – 3.Godset 6 – 3.FFK 6.
Færrest tap i vår: 1.Stabæk 1 – 2.Brann 3 – 2.LSK 3 – 2.Viking 3.
Færrest tap i høst: 1.Brann 3 – 2.TIL 3 – 3.LSK 3.

Litt pussig at Brann gikk fra å være det laget med tredje flest baklengsmål i vårsesongen, til å være det laget (sammen med LSK) som slapp inn klart færrest i høst. Også litt oppsiktsvekkende at TIL er høstsesongens nest beste lag.

Mer oppsummeringsstoff både om Tippeligaen generelt og årets brannkamper spesielt, kommer på brannbloggen.origo.no utover uken.

For en fantastisk fest!

For en fantastisk gullfest! Det ble akkurat slik jeg bestilte etter at gullet ble sikret på mandag: En ydmykelse av Viking både på banen og tribunen. Brann storspilte og laget fest ute på gresset, mens publikum tok av på hele Stadion og feiret gullet slik det skal gjøres: Med et fantastisk trøkk og allsang gjennom hele kampen. Har aldri opplevd maken til stemning gjennom 90 minutter. Rundt hele banen var folk med, det ble startet sanger på alle tribuner, mens vi fortalte de stakkars ydmykede tilreisende siddisene hvem som har tatt seriegull. Det var rett og slett en maktdemonstrasjon. Så gode som Brann var i går, er det ingen i Norge som har en sjanse mot oss. 5-2 mot det som før kampen var nummer to på tabellen, understreket bare det faktum at Brann er suverene denne sesongen. Ni poengs ledelse har vi med én kamp igjen, og Brann er også det desidert mestscorende laget i Tippeligaen.

Og så fantastiske som publikum var i går, er det heller ingen i dette land som når oss til anklene engang hva stemning angår. Det nytter ikke med koreografert ”chalala-forza-allez-olé”-stemning, trommer, trompeter, forsangere og megafoner mot den inderlige, spontane og entusiastiske stemningen som Brann Stadion kan skilte med på sitt beste. Vi trenger ingen kunstige hjelpemidler og tekstløse sanger slik som alle andre holder på med. Vi trenger ingen faste forsangere eller musikkinstrumenter. Vi står for 100% ren stemning uten kunstige tilsetninger. På Stadion kan allsangen starte hvor som helst, og på sitt beste er hele Stadion med. Vi kjører kvadrofoni der de andre bruker mono. Det er unikt i Norge med stemning og allsang rundt hele banen.

Og i går var en av de dagene hele Stadion-publikummet virkelig viste særklasse med å ta schlägerparaden fra A til Å: “Gullet ska hem”, “Vi é berømte Brann fra Bergen”, “Byen é Bergen”, “Bergen by é nydelig”, “Tjokk og feit og full”, “Vi é di beste”, “Vi é Brann”, “Vi é seriemester – ja! vi é seriemester”, og tostemtropet “Vi é Brann – Bergens Stolthet” som fikk en ny vri folk tok til seg med en gang: “Vi é Brann – seriemester”. (Noe sier meg at vi har en del sanger som begynner med “vi”…)

Det må ha vært rimelig kjipt å være siddis på Stadion i går. Veldig mange av dem har nettopp Brann som sitt store hatlag, slik det gjerne blir når man er lillebror og har komplekser. Da er det ikke akkurat en drømmesituasjon for dem å komme til Bergen med erkefienden som nybakte seriemestere, bli ydmyket med 2-5-tap og bli så til de grader satt på plass av at gullfeirende hjemmepublikum. Og tar ikke Viking sølv i år heller, så har Brann tatt ett gull og tre sølv på de 16 årene som har gått siden sist siddisene tok gull eller sølv. Så siddis-skrytet av at det er de mørkeblå som er Vestlandets storebror, blir jo bare mer og mer patetisk.

Jeg var spent i går på hvordan det ville slå ut for Brann at de ikke hadde annet enn æren å spille for. Vi så jo så sent som i serieavslutningen i fjor at det kan gå veldig galt å da spille mot et lag som er høymotiverte for poengfangst. Den nevnte kampen endte jo med femmålsseier til rogalendingene. Og foran gårsdagens festforestilling var det mye den samme situasjonen: Viking hadde sølv å kjempe for og viste storform mot sølvrival Stabæk for en uke siden, mens Brann ikke måtte ha poeng, har hatt litt synkende formkurve i det siste, samt en del uheldige skader og karantener på nøkkelspillere. Likevel så leverer Brann en sånn fantastisk kamp og beviser en gang for alle at gullet er så fortjent så fortjent. Og det uten at viktige spillere som Kristjan ”Ørn 2” Sigurdsson, Robbie Winters og Martin Andresen var med. Kanskje var det nettopp det at Brann ikke hadde noe press på seg, og kunne spille med senkede skuldre og bare kose seg, at de spilte så godt som de gjorde. Dessuten ville de vel ikke legge malurt i gullfest-begeret med noe tap. Og at en del utenfra har hintet om at Brann ikke ville ta oppgaven alvorlig, har nok også motivert en del. Men med fantastiske spillere som Thorstein Helstad og Erik Huseklepp, så var det ingen grunn til bekymring. Helstad ligger nå an til å bli toppscorer. Enda en ydmykelse overfor siddisene, i og med at de vel hadde håpet at Peter Ijeh skulle ta den tittelen fra Helstad.

Det var flere enn meg som bet seg merke i at Martin Andresen var veldig opptatt av å snakke om ”neste år” i sin takketale til folkehavet på Festplassen. Han sa blant annet ”når vi står her igjen neste år” og ”vi vinner igjen neste år”. ”VI” vinner altså… Var dette et hint om hvor han har tenkt å spille neste år? Hvorfor nevne neste år i det hele tatt? Og selv om han ikke hadde sagt ”vi”, så sa han jo uansett at Brann skulle vinne serien neste år også. Ville Brann-gull 2008 vært i hans interesse om han hadde tenkt seg en overgang til Stabæk eller Vålerengen i vinter? Talen på Festplassen kan neppe tolkes på annen måte enn at han i hvert fall ikke utelukker å bli her et år til. Og det er gledelig!

Før vi kom så langt som Andresens takketale, var det medaljeutdeling og pokaloverrekkelse på Stadion. Det var rett og slett et fantastisk øyeblikk. Da spillerne omsider entret banen igjen ikledd gulldrakter, ble lyset dempet og det freste i fyrverkeri av gull. Både under medaljeutdelingen og under æresrunden i halvmørket runget sangene rundt hele Stadion. Rett og slett en vidunderlig kveld! Og på Festplassen var det mange tusen som fulgte feiringen på storskjerm.

Senere på kvelden var det et enormt folkehav som lot seg underholde av supporterbandet Den 12. Mann og brannsang-legende Ove Thue, før spillerne endelig entret scenen til enorm jubel cirka kvart over elleve. Hvor mange mennesker det kan ha vært som hadde tatt turen for å hylle laget, er ikke godt å si. Men jeg vil ikke være overrasket om det var både 30- 40- og 50 000 der. Til slutt ble festen avsluttet av et fyrverkeri i de kledelige fargene rødt, hvitt og gull.

Vi tar gjerne en slik fest neste høst også!

Et kjipt nachspiel

Festen er over, og vi har beveget oss inn på det kjipe nachspielet. For det var ikke mye gullfest over det som skjedde på banen og på tribunen på Stadion i kveld. Hamburg vant fortjent 1-0 over Brann i en tam forestilling. Ikke minst av vertene. (Høydepunktene fra kampen finner du her).

Det er i utgangspunktet ikke noe flaut å tape med ett mål for Hamburger SportsVerein. De er for øyeblikket nummer tre i en av verdens beste ligaer, det er bare en måned siden de for eksempel vant 3-0 borte mot Borussia Dortmund, og de er ett av kun to lag som har tatt poeng fra Bayern München i år. Men når man tar i betraktning at en norsk middelmådighet slo et enda bedre lag enn HSV i går, (selv om den samme middelmådigheten tapte 0-2 hjemme mot et dårligere tysk lag enn HSV for tre uker siden), så er det pinlig at den norske seriemesteren lar seg latterliggjøre slik Brann ble mot tyskerne. Det var rett og slett klasseforskjell. I grunn ikke fordi HSV var så forbanna gode, men fordi Brann var fryktelig dårlige. Rødtrøyene skapte kun et fåtall sjanser på 90 minutter, de virket umotiverte, og ikke minst virket de ukonsentrerte. Feilpasninger og totalt unødvendige balltap florerte. De røde klarte knapt å gjennomføre to trekk, før tyskerne hadde ballen igjen. Tyskerne fikk spille ball, og var gode til det. Dette var hjemmekampen mot Club Brugge om igjen. Og det var rett og slett flaut! Men nå skal tyskerne få hevn. Jeg skal boikotte både Rammstein og Kraftwerk og Derrick og Harry Klein i minst tre dager. Tenker nok det vil bli en skikkelig lærepenge!

Skal man hylle noen på Brann i kveld, så må det være Håkon Opdal som igjen viste internasjonal klasse og gjorde flere fantastisk gode redinger. Noen andre var det strengt tatt ikke å skryte av, og aller dårligst var Bjørn Dahl. Han fikk rett og slett ingenting til i dag. Når vi ser hvor umotiverte Brann var i dag til en betydningsfull kamp mot et storlag, så kan man jo lure på hvor lite motiverte de kommer til å være på søndagens kamp som ikke har betydning i det hele tatt! Skjønner godt at Tom Nordlie er engstelig og ringer Mons Ivar Mjelde for å finne ut om Viking har walk over mot oss.

Like pinlig som Branns elendige kamp, var publikum. Det var ca 13000 tilskuere, hvorav vel 12200 holdt med Brann. Det er rett og slett et elendig oppmøte mot et tysk storlag, og bare tre dager etter at vi tok gull. Trodde virkelig gullfeberen var på topp nå, og at folk ville strømme til Stadion for å hylle heltene. For siden gullet ble tatt uten at vi spilte, og det heller ikke har vært noen offisiell mulighet til å feire mestrene etter det, så hadde jeg forventet at publikum ville benytte seg av denne muligheten. Jeg tør ikke tenke på hvor elendig oppmøtet hadde blitt om vi ikke var seriemestere ennå. 10-11000 kanskje? Og hva kommer tilskuertallet til å bli når vi møter langt mindre attraktive Dinamo Zagreb om en måned når den verste gullfeberen har lagt seg, det allerede har vært flere muligheter til å hylle seriemesterne, og det kanskje er full vinter her. Snakker vi 4-5000 eller noe sånt pinlig? Tydelig at Brann har overvurdert folks betalingsvilje når de setter billettprisene høyere enn på seriekampene.

Jeg forstår at folk ikke syns det er like interessant med UEFA-cup som serieinnspurt og kamp om gull. Er helt enig i at seriegull er viktigst. Og kanskje var det nettopp alt fokuset på seriegull som har satt europacupen helt i skyggen. Men gang på gang viser Brann-publikummet at europacup er relativt uinteressant for dem, selv når storlag står på motsatt banehalvdel. Merkelig at ikke folk møter opp i et større antall, selv om det skal sies at interessen for e-cup er større nå enn tidligere da det for eksempel kom 7811 mot PSV, 5281 mot Werder Bremen og 5111 mot Lokomotiv Moskva. Dagens tilskuertall er faktisk det nest høyeste i europacup på Stadion noen sinne, kun slått av 16789 på den legendariske kampen mot Sampdoria i 1989.

Og i tillegg var stemningen på tribunene veldig dårlig til nybakt seriemester å være. Greit nok at folk lar seg påvirke av den elendige kampen. Men det var jo ikke noen god stemning før kampen eller i begynnelsen av den heller. Hadde virkelig trodd det ville koke siden vi tok det etterlengtede seriegullet for bare tre dager siden.

Slik det ser ut nå, skal vi være veldig veldig glade for at seriemesterskapet ble sikret i forrige serierunde. Det var tydelig i dag at vi savnet spillere som Robbie Winters og Martin Andresen. Disse kommer jo heller ikke inn i serieinnspurten. Og det er også ganske tydelig at formen fortsetter å være på nedadgående.

Når det gjelder sjansen for videre avansement, er det på ingen måte positivt at Basel slo Rennes 1-0. Siden Basel sannsynligvis er ett av de lagene vi må ha bak oss (sammen med Dinamo Zagreb), så hadde det vært best at Rennes og HSV vant sine kamper mot disse to lagene. Men vi kan likevel gå videre, for eksempel “bare” med seier over Dinamo og uavgjort mot Basel. Bare se her:

25.oktober:
Brann – Hamburg 0-1 Spilt
Basel – Rennes 1-0 Spilt

Tabell: 1.Hamburg 1k. (1-0) 3p., 1. Basel 1k. (1-0) 3p., 3.Dinamo Zagreb 0k (0-0) 0p, 4.Rennes 1k. (0-1) 0p. 4. Brann 1k. (0-1) 0p.

8.november:
Rennes – Brann 1-0
Dinamo – Basel 1-0

Tabell: 1.Hamburg 1k (1-0) 3p, 1.Dinamo Zagreb 1k (1-0) 3p, 3.Rennes 2k (1-1) 3p.,
3.Basel 2k (1-1) 3p, 5.Brann 2k (0-2) 0p.

29.november:
Brann – Dinamo 2-0
Hamburg – Rennes 2-1

Tabell: 1.Hamburg 2k (3-1) 6p, 2.Brann 3k (2-2) 3p, 3.Basel 2k (1-1) 3p, 4.Rennes 3k (2-3) 3p, 5.Dinamo Zagreb 2k (1-2) 3p.

5.desember:
Basel – Brann 1-1
Dinamo – Hamburg 0-2

Tabell: 1.Hamburg 3k. (5-1) 9p, 2.Brann 4k (3-3) 4p. 3.Basel 3k. (2-2) 4p, 4.Rennes 3k. (2-3) 3p. 5.Dinamo Zagreb 3k (1-4) 3p.

20.desember:
Hamburg – Basel 2-0
Rennes – Dinamo 1-1

Tabell: 1.Hamburg 4k. (7-1) 12p., 2.Brann 4k. (3-3) 4p, 3.Rennes 4k (3-4) 4p., 4.Basel 4k. (2-4) 4p., 5.Dinamo Zagreb 4k. (2-5) 4p.

Den Bergenske Oktoberfest -

De som er så gamle at de husker krigen, snakker varmt om de fantastiske maidagene i 1945. Nå har alle Brann-supporterne fått sine egne dager å snakke varmt om til de dør; nemlig de fantastiske oktoberdagene i 2007.

Før trekningen av UEFA-cupens første runde, var det mange Brann-supportere som håpet at det var Bayern München som skulle dukke opp av hatten og at vi skulle få bortekampen midt under den gigantiske Oktoberfesten i den bayeriske hovedstad. Det ble imidlertid Club Brugge som ble rødtrøyenes motstander, men Brann lagde imidlertid sin egen Oktoberfest. Og akkurat som i München, så startet den allerede i andre halvdel av september.

Dette er den halvannen måneden vi aldri kommer til å glemme:

16. september: Fredrikstad – Brann 0-4 etter en fantastisk annenomgang. Tidligere på kvelden hadde serietoer Lillestrøm tapt sensasjonelt 0-3 hjemme mot Tromsø. Brann gikk opp i en seks poengs serieledelse.

23.september: Brann – Odd 4-0. Serietoer Lillestrøm tapte 1-3 for Stabæk senere på kvelden. Serieledelsen på seks poeng holdt seg.

30.september: Lillestrøm – Brann 1-5. Nok en utrolig kamp av Brann. Serietoer Stabæk tapte 2-3 for Lyn, og erkerival RBK tapte 3-4 for FFK. Branns ledelse økte til syv poeng. Gullet var på vei hem.

4.oltober: Club Brugge – Brann 1-2. Brann slår sensasjonelt ut det belgiske storlaget etter å ha tapt første oppgjør hjemme. En av norsk fotballs største bortebragder i Europa noensinne.

8. oktober: Dagen før har Viking, som var nærmeste utfordrer, tapt 1-2 i Tromsø. Brann selv slår til med en 3-1-seier over Lyn ette ren dramatisk slutt. Lyn utlignet rett før slutt, mens Brann satte inn sine to siste på overtid. 5000 så kampen på storskjerm på Festplassen. Serieledelsen økte til ni poeng med tre kamper igjen. Bare teorien kunne frata oss gullet, og noen tusen startet feiringen av det i Sentrum den kvelden.

20.oktober: Det ble riktignok tap denne dagen, 1-2 borte mot AaFK. Men mange vil nok ikke glemme oppkjøringen og opplegget rundt kampen. Rundt 25000 så kampen på storskjerm på Festplassen, og man antar at ytterligere over 25000 var i Sentrum og fulgte kampen annetsteds og gjorde seg klare til festlighetene som skulle komme. Det kunne blitt en gigantisk fest med over 50000 feirende.

22.oktober: Viking slår Stabæk 2-1 og Brann er dermed seriemestere. Flere tusen feiret gullet spontant og improvisert både utenfor Stadion og i Sentrum etter kampen. Fantastiske jubelscener med høylydt sang, fløyting fra biler, hundrevis av bengalske lys, raketter, osv.

25.oktober: Brann spiller sin første kamp etter seriegullet. I og med at gullet ble sikret på en dag der Brann ikke spilte, blir dette første mulighet for de fleste til å hylle de nybakte mesterne. Det forventes bortimot stappfulle tribuner, og det skal bli herlig å se en kamp som vi ikke på død og liv må vinne (seriegullet var jo tross alt viktigst), og der vi strengt tatt ikke har noe å tape. En seier over Hamburg vil bare være en fin bonus. Her kan det bli senkede skuldre både på banen og på tribunen, og ikke noen serieinnspurt-angst i bakhodet. For en stemning det kommer til å bli i morgen!

28.oktober: Enda en kamp som vi ikke MÅ vinne for enhver pris, og der vi nok en gang kan stille med senkede skuldre og en normal puls. Det er kun æren som står på spill, og vi får nok en gang muligheten til å hylle seriemesterne gjennom 90 minutter. Og etterpå kommer selve godbiten: Først medaljeutdeling og pokalløfting. Selve beviset på at 44 års ventetid er over, og at gullet er kommet hem. Så blir det valfarting ned til Sentrum der forhåpentligvis 50000 mennesker vil hylle gullheltene i en offisiell feiring med tilhørende fyrverkeri.

Dette er dager vi vil huske resten av livet!

Det ER faktisk sant: Gullet kom hem!

Det ER faktisk sant! Seriegullet har kommet hem til Bergen!

Og det er her det hører hjemme. Det er her det blir satt mest pris på. Det er her det får en velkomst det ikke får noen andre steder. Og det er her det var de første årene. For de to første SKIKKELIGE seriemesterskapene, gikk nemlig til Brann. Gullsesongen 1961/62 var første gang alle lagene på det øverste nivået møtte hverandre. Før dette var toppserien delt inn i grupper. Og når du ikke har møtt halvparten av lagene i divisjonen, kan man vel knapt kalles noen skikkelig seriemester. Så Brann vant de to første ekte mesterskapene, og har nå også vunnet det siste. Ringen er sluttet. Gullet e komt hem! Og her skal det bli!

Noen i Stavanger vil nok hevde at vi kan takke Viking for gullet. Men det er bare tøys! Hva i h… skal vi takke DEM for? Som om de vant for oss? De vant vel for sin egen del! Og det er mange lag som har tatt poeng fra Stabæk i år. Og hvem har tatt flest poeng fra Stabæk? Jo, Brann! Skal vi først takke Viking for å ha ”hjulpet” oss, så må vi også takke alle andre lag som har tatt poeng fra både Stabæk, Viking, Lillestrøm, Rosenborg og andre potensielle utfordrere. Og får Brann minst ett poeng til i de to siste kampene, så har ikke utfallet i gårsdagens kamp en dritt å si! Nå er det bare å håpe at vi avslutter med stil og at vi fullfører sesongen på en måte som er en seriemester verdig. På søndag skal vi feire seriegullet enda en gang, se spillerne løfte pokalen, og benytte anledningen til å hovere overfor tilreisende siddiser som fremdeles tror at de er storebror i vest. De har mobbet oss lenge for at vi ikke har vunnet serien siden 1963. Nå er det VI som er mestere, og Viking selv har ikke tatt verken gull eller sølv siden 1991. (Vi har ett gull og tre sølv i samme periode). Nå er det tid for høylydt hevn, og vi skal gni det inn at vi har gullet! Og den beste måten å gni det inn på, det er å feie dem av banen og å lage kjempestemning på tribunene. Viking-fansen skal virkelig føle seg ydmyket og latterliggjort når de står der i hjørnet sitt. De skal rett og slett ønske at de aldri hadde tatt turen opp hit.

Så er det jo på en dag som dette morsomt å se at trønderne prøver å trøste seg med gamle bragder. Nils Arne Eggens mantra om at ”den viktigste kampen er ennå ikke spilt”, ser ut til å være glemt. Da jeg sjekket trønderske Adresseavisens nettsider i morges, var hovedoppslaget et videoklipp fra Rosenborg – Brann 10-0 i 1996. Som om vi Brann-supportere ville sett noen trøst i at vi slo Stabæk 8-1 for seks år siden, hvis nå Stabæk hadde tatt gull i år… Faktum er vel heller at dette 10-0-greiene fra elleve år tilbake, egentlig bare gnir saltet enda mer inn i sårene der oppe. For den tosifrede seieren til trønderne den gang, tydeliggjør bare enda mer hvilken enorm nedtur den klubben har opplevd – og hvilken fremgang Brann har hatt. Til tross for landets desidert største fotballpengebinge, har de altså gått fra å være landets suverent beste lag og timålsseier over Brann, til å bli en middelhavsfarer et osean bak nettopp Brann som ble seriemester. Noe må ha gått fryktelig galt i Trondheim disse elleve årene, mens en del antagelig har vært gjort veldig rett i Bergen på samme tid. Så tusen takk til adressa.no for at de minner oss på hvor vanvittig mye bedre ting har blitt i styrkeforholdet Brann – Rosenborg på elleve år!

Men for min del må Rosenborg gjerne mimre og kose seg med bragder og bravader fra svunnen tid. Da er de nemlig i ferd med å bli ”det nye Brann”. Mens Brann selv kan konsentrere seg om å være best i nåtid. Det er tross alt det som teller. Hjelper ikke med tyve seriegull i fortid, hvis man ikke er best i øyeblikket!

Så hvordan var det da å endelig få oppleve dette som vi har ventet på i så mange år? Det er jo klart at det finnes artigere måter å vinne serien på, enn gjennom resultatet av en kamp der ikke Brann er involvert. Og det er jo klart at festen nok hadde vært enda større og enda mer ekstatisk om det ikke hadde vært såpass klart i såpass lang tid at vi sannsynligvis kom til å vinne serien i år. Det kom jo ikke akkurat som et sjokk, og vi hadde jo flere matchballer å avgjøre det på. Men som jeg har sagt tidligere: Etter 44 år med venting, er det for dumt å bli kresen på hvordan gullet skal tas. Og det virket det som en god del tusen skjønte i går kveld og i natt. Det var en herlig feiring med bluss, fyrverkeri, konstant og høylydt allsang i gater og på puber, biler som fløytet i et øredøvende kjør, flagg i husvinduer og bilvinduer, osv. Det var en feiring en seriemester verdig, og veldig bra til å være et gull hentet pga resultatet i en kamp uten Brann, til å være et gull som har lagt i kortene såpass lenge, og til å være et gull som ble tatt på en kjip mandag kveld. Det var også flott å se bildene av tusener feire helt impulsivt utenfor Brann Stadion (som tross alt ligger fire kilometer fra Sentrum) på en mørk høstkveld. Dessverre var jeg ikke der oppe selv, men jeg tipper det blir minst like bra hyllest av laget på søndag etter Viking-kampen. Da bør det komme 40-50000 for å hylle mestrene i Sentrum!

Det var fantastisk å endelig få oppleve øyeblikket jeg har ventet på i alle disse årene: Å se dommeren peke mot garderobene og dermed bekrefte at gullet er vårt. De siste sekundene av Viking – Stabæk var jeg kun opptatt av at tv skulle filme dommeren idet han blåste av. Det er jo det som er det magiske øyeblikket. Det er jo det jeg ønsket å feste på netthinnen som sekundet der ventetiden er over. Men like stort blir det nok på søndag å se det andre store øyeblikket jeg har ventet på: Å se en Brann-kaptein løfte seriepokalen.

PS! Davy Wathne har alltid sagt at han aldri kom til å oppleve seriegull igjen i hans levetid. Men jeg så ham i live på tv etter kampen i går. Og det skal ha vært direktesending.

Ønsker vi Stabæk-seier?????

Har fått med meg at en del såkalte Brann-supportere håper på at Stabæk vinner mot Viking i kveld, fordi de er redde for at de blir snytt for en superfest à la slik det ville blitt hvis vi vant serien på lørdag eller slik det sikkert vil bli om vi blir seriemestere mot Viking til helgen. Det skal jo vinnes på ”skikkelig vis”, må vite!

Men hvorfor stoppe der? Hvorfor ikke i tillegg håpe at vi også taper stort for siddisene på søndag, og at Stabæk knuser Tromsø med en syv-åtte mål, slik at Stabæk for sikkerhets skyld har bedre målforskjell enn oss før den siste serierunden. Så kan Stabæk ta en 6-0-ledelse mot Godset i siste runden mens vi selv ligger under 0-4 for Tromsø med fem minutter igjen å spille. Da kan vi satse på at vi scorer i det 88., 90., 93. og 98.minutt (selv om det bare var tillagt seks minutter), og at vi dermed får det ene nødvendige poenget. Hvis det ikke skjer på den måten, så kan vi jo likegodt bare la være å vinne. For uten litt spenning i forkant, blir det jo ikke noen skikkelig ekstatisk glede og noen hysterisk fest etterpå.

Nei, vent litt. Det aller beste hadde jo vært at vi lå 18 poeng bak Rosenborg med seks kamper igjen å spille, for så å slå trønderne på Stadion i siste serierunde og vinne gullet på innbyrdes oppgjør (som teller ved lik målforskjell) i siste serierunde, etter å ha lagt under 0-4 rett før slutt. DET hadde vært noe det. Vi får ta den varianten neste år. Men dette scenariet blir jo ikke noe moro i det hele tatt hvis vi vant serien året før. Er jo ikke like gøy andre gangen, så derfor er det best at vi ikke vinner serien i år.

Men hvis vi legger tøyset litt til side her: Hva går det av folk som HÅPER at Stabæk vinner mot Viking i kveld? Jeg mener disse menneskene avslører seg som mer opptatt av en real fest, enn av at Brann faktisk skal ta det j…. seriegullet! Det virker som om folk ikke har lært en dritt av AaFK-kampen, og at de faktisk tror det er slik at vi kan bare gå og hente det siste nødvendige poenget. Brann kan utmerket godt tape mot Viking og Tromsø. Vinner Stabæk over Viking, kan de også utmerket godt slå Tromsø og Godset i avslutningen. Brann er dessuten på nedadgående form, vi begynner å slite med skader, karantener og generell slitasje. Og saken blir ikke bedre av at vi skal ut i en tøff UEFA-cupkamp bare tre dager før Viking-kampen. Med andre ord: Gullet kan glippe ennå. Og jeg vil mye heller ha gull i dag, enn en mulighet for at det kan glippe. Ingenting hadde vært så ydmykende som å tape seriegullet etter å ha ledet serien med ni poeng tre runder før slutt, og alle mer eller mindre har slått fast at vi er seriemestere. Vinner Stabæk gull i år, vil det være noe andre lags fans vil mobbe oss for i all fremtid. Også selv om vi skulle vinne serien neste år. Det blir det samme som med Rosenborg – Brann 10-0 for elleve år siden. Selv om Brann har slått trønderne flere ganger siden den gang, mobber de oss fremdeles for dette. Det er enkelte ting som aldri blir glemt, uansett hvor mye suksess man måtte ha i ettertid!

Jeg har også hørt en del si at å vinne serien fordi et annet lag har tapt, ikke er den riktige måten å vinne på. De vil helst at Brann skal avgjøre det selv. Men sesongen sett under ett; hvem avgjør egentlig seriemesterskapet selv? Jo, kun lag som vinner alle kampene gjennom hele sesongen. Med andre ord; ingen! Hadde Stabæk vunnet alle sine kamper utenom dem mot Brann, så ville Stabæk hatt 63 poeng nå. Hadde Viking vunnet alle sine kamper utenom dem mot Brann, ville de hatt 66 poeng. Og begge deler uten at Brann hadde kunnet gjøre noe med det. Ergo er man alltid avhengig av at de andre rivalene snubler. Det har både Stabæk, Lillestrøm, Rosenborg og Viking gjort i større grad enn Brann. Derfor ligger Brann an til å vinne serien. Uten ”hjelp” fra lagene som har tatt poeng fra disse, ville vi ikke vunnet serien. Sluttabellen er summen av alle resultatene i en sesong. At Stabæk eventuelt snubler i kveld, er jo ikke vårt problem! Dessuten er det heller ikke siste serierunde i kveld. Skulle Brann ta minst ett poeng til i de to siste kampene, så kan ingen påstå at vi vant serien kun fordi Viking hjalp oss.

Etter 44 års venting blir det uansett for dumt å bli kresen på HVORDAN vi skal vinne. Vi skal ha gull i år – uansett når eller hvor det skjer! Så får vi heller vinne gullet på en “gøyere” måte en annen gang!

Nedadgående form - gullet er utsatt

Det kom ikke akkurat som noen kjempeoverraskelse at Brann kom til å tape på “Danskebåten” i Ålesund. Hjemme i Bergen var det duket for fest, mange titusener skulle se kampen på storskjerm på Festplassen, det siste poenget skulle bare plukkes opp så lett som ingenting, media har gått av skaftet når det gjelder gullmas, det blir produsert gulløl, gullskjerf, gulldrakter, gullpølser, gulldill og gulldall. I det hele tatt: Alt lå til rette for tidenes nedtur. Og den kom selvfølgelig!

Mange har rett og slett ikke klart å se for seg at Brann faktisk kunne tape i Ålesund. Laget har jo vært i så god form i det siste, at det for en del virket som om de trodde rødtrøyene var uslåelige. Men det folk alltid glemmer, er at dette med god og dårlig form er slikt som forandrer seg hele tiden. I sommer var det Viking og Stabæk som virket uslåelige. Tidlig i høst var det Lillestrøm som feide over all motstand med kalassifre, før de plutselig begynte å tape med nesten like store tall. Da var det Brann som overtok stafettpinnen som ”det uslåelige laget”. Men i dag kom altså nedturen som vel måtte komme før eller siden. Og strengt tatt begynte vel den nedadgående trenden allerede mot Lyn for to uker siden. For selv om vi vant den kampen, var det overhodet ikke noe overbevisende spill de røde vartet opp med.

Men hvordan kunne Brann tape i Ålesund? AaFK er ikke noe bedre lag enn Brann. Det vet de oransjekledde godt. Derfor må de kompensere med heroisk innsats. Samtidig går Brann-spillerne tydeligvis utpå og tenker: ”Vi trenger ikke overanstrenge oss. Vi vinner hvis vi spiller vårt eget spill”. For AaFK var på hugget fra første sekund. Noe Brann for ørtende gang i år ikke var. AaFK var det klart beste laget før pause. Gang på gang blir rødtrøyene tatt på sengen av et hardtkjempende hjemmelag som står på fra det øyeblikk kampen starter. Som regel har det gått greit fordi Brann har våknet i andre omgang og gjerne har vært heldige og unngått baklengs før pause. Men slik trenger det ikke gå hver gang. Man kan ikke alltid stole på at det vil ordne seg i andre omgang.

En annen motivasjon for AaFK, var at de ”måtte” vinne i går. De kunne ikke være fornøyde med ett poeng. Da ville sunnmøringene muligens falt ned på kvalikplassen etter denne runden. Noe som ikke er spesielt gunstig når man vet at Vålerengen og Rosenborg er lagene man skal møte i avslutningen. Dermed hadde ikke de oransjekledde noe annet valg enn å kjøre på og gå for seier. Samtidig hadde de likevel ikke noe kjempepress på seg fra omverdenen, rett og slett fordi ingen der oppe forventet at de skulle ta Brann. Og det er heller ingen skandale om en såpass liten klubb som AaFK skulle havne på kvalik. De forventer ikke stort mer der oppe.

Brann på sin side hadde som utgangspunkt at ett poeng var nok. Det nødvendige resultatet hadde man allerede ved kampstart. Og tok man ikke dette ene poenget i Ålesund, så hadde man fremdeles to ekstra muligheter til å ta det senere. Ja, kanskje trenger man ikke noe poeng i det hele tatt for å vinne serien… Jeg er redd slik tankegang lett kan gå ut over innsatsen. Men trenger ikke kjempe som besatt, fordi man har så mange muligheter i bakhånd. Det KAN selvsagt være positivt og gjøre sitt til at man senker skuldrene og ikke blir for nervøse og stresset. Men det kan også føre til at man blir for lite tent. Så vil nok sikkert noen hevde at de VAR veldig tente, rett og slett pga forventningene i Bergen og at det lå an til gullfest hvis de tok det nødvendige poenget. Men balansegangen er hårfin. Slikt kan lett bikke over til press. For det er jo ingen tvil om at presset etter alt gullmaset og alle forventningene de siste ukene kan virke negativt på nervene. At man riktignok blir veldig tent, men samtidig veldig nervøse. Dette er slikt som kan slå begge veier.

Og så var det tydelig i går at Branns form er på nedadgående. Vi vant riktignok over Lyn i forrige kamp, men det var på hengende håret og spillemessig var det en klar nedtur i forhold til kampene mot Club Brugge, LSK, Odd og FFK. I går så vi lite til det overgangsspillet Brann er blitt så beryktet for. Det var mye kjemping mot etablert forsvar og mye omstendelig spill på kryss og tvers. Det er også tydelig at vi har en del landslagsspillere som begynner å bli slitne. Og det var neppe ideelt å ha nesten halve stallen borte pga landslagsspill så lenge og så tett opptil kamp. For sikkerhets skyld skal Brann spille enda en kamp før neste seriekamp til helgen, slik at sjansen for enda mer slitasje og skader er stor. Resten av sesongen vil vi mangle Martin Andresen og Robbie Winters. I tillegg er Azar Karadas halvskadet og Kristjan ”Ørn 2” Sigurdsson har karantene mot Viking. Og tydeligvis har vi ikke marginene våre med oss lenger heller. Kanskje snytt for straffe (som også ville hindret AaFK i å gå rett opp og score i situasjonen etterpå), dommeren skulle stoppet kampen mens “Ørn 2” byttet drakten som en AaFK-spiller ødela (i stedet scoret AaFK mot ti mann), vi ble sannsynligvis feilaktig snytt for et mål, og vi hadde stolpetreff på overtid, osv. Summen av slitasje, skader, karantener og at marginene tydeligvis ikke er på vår side lenger, kan fort bli at vi taper både mot Viking og Tromsø. Trenden er på nedadgående.

Jeg vil påstå at hvis Stabæk vinner på mandag, så er sjansene ganske så store for at de kommer opp i de 51 poengene Brann har for øyeblikket. Kamper mot Tromsø på Nadderud og et Godset-lag kanskje uten noe å spille for i siste kamp på Marienlyst, er ikke det vanskeligste programmet jeg har sett. Og faktum er at Stabæk har et på papiret enklere program enn Brann i begge de to siste rundene.


Slik KAN Brann rote det hele til på slutten:

Hvis Brann taper med til sammen to mål mot Viking (h) og TIL (b), så må Stabæk vinne med til sammen ti mål i sine tre mot Viking (b), TIL (h) og Godset (b). Men hvis Stabæk selv skulle score minst tretten flere mål enn Brann på slutten, vil det for bæringene holde at de vinner med til sammen ni mål. Da vil de nemlig gå foran Brann på flere scorede mål. Skulle det stå likt i målforskjell og antall scorede mål, vil Brann vinne på innbyrdes oppgjør. Eksempel 1: Brann taper 0-1 for Viking og 0-1 for TIL. Da ender vi opp med 54-36 (18) i målforskjell. Vinner Stabæk 2-0 over Viking, 3-0 over TIL og 5-0 over Godset, vil Stabæk få 52-33 (19) i målforskjell og vinne serien på det. Eksempel 2: Hvis Brann taper 0-1 for Viking og 0-1 for TIL, får Brann alstå 54-36 (18) i målforskjell. Vinner Stabæk da 3-1 over Viking, 4-1 over TIL og 6-2 over Godset, får Stabæk 55-37 (18) i målforskjell og vinner serien på flere scorede mål. Skulle begge to for eksempel få 54-36 (+18) i målforskell, vil Brann vinne serien på innbyrdes oppgjør.

Hvis Brann taper med til sammen fire mål mot Viking (h) og TIL (b), så må Stabæk vinne med til sammen åtte mål i sine tre mot Viking (b), TIL (h) og Godset (b). Men hvis Stabæk selv skulle score minst tretten flere mål enn Brann på slutten, vil det for bæringene holde at de vinner med til sammen syv mål. Da vil de gå foran Brann på flere scorede mål.
Eksempel 1: Brann taper 0-2 for Viking og 0-2 for TIL. Brann får da 54-38 (16) i målforskjell. Hvis Stabæk vinner 1-0 over Viking, 3-0 over TIL og 4-0 over Godset, får bæringene 50-33 (17) i målforskjell og vinner serien.
Eksempel 2: Brann altså taper 0-2 for Viking og 0-2 for TIL og får 54-38 (16) i målforskjell. Hvis da Stabæk vinner 3-2 over Viking, 5-2 over TIL og 5-2 over Godset, får de 55-39 (16) i målforskjell og vinner serien på flere scorede mål.

Et ikke usannsynlig scenario er at Stabæk slår Viking 1-0, Brann taper 1-2 for Viking og at Stabæk slår TIL 3-0. Da vil Brann stå med 55-36 (19) og Stabæk med 46-33 (13) før siste runden. Skulle Brann da gå på et 0-2-tap i Tromsø og ende opp med 55-38 (+17) i målforskjell, må Stabæk da vinne med fem mål mot Godset. Unntaket er hvis de skulle score ti og altså vinne usannsynlige 10-6. Da vil Stabæk i dette tilfellet kunne nøye seg med firemålsseier på Marienlyst for å slå Brann på antall scorede mål.

Med andre ord: At Stabæk skulle ende opp med like mange poeng som oss, er ikke helt usannsynlig. Men det skal en del til for at de tar igjen målforskjellen vår. Det skal imidlertid sies at det i kamper mellom lag som har noe å spille for og lag som ikke har det, ofte ender med de merkverdigste sifre. Det er nok å nevne Brann – Lyn i 1993, der Lyn måtte vinne med mange mål for å ha sjanse til å redde plassen. Brann på sin side hadde ingenting å spille for. Lyn vant kampen 7-3 etter å ha ledet 7-1 på det meste. Og på 7-1 lå de faktisk an til å redde plassen på målforskjell.

Annonse