For en kamp! For en dramatikk! For noen situasjoner!

Brann tok en uhyre viktig seier på Åråsen, og det var ikke bare fordi det ga oss tre livsviktige poeng. Heller ikke bare fordi seieren kom mot en nedrykksrival. For viktigst av alt var kanskje det mentale i denne trepoengeren. Etter fire tap og en uavgjort siden forrige seier – og en av de dårligste seriestartene i klubbens historie, var dette utrolig viktig for stemningen i og rundt klubben.

Nå kan vi begynne å ha tro på det vi holder på med igjen. Nå kan vi gå til Sogndal-kampen med nyvunnet selvtillit og en liten pause fra krisesnakket. Nå kan vi kanskje fylle opp tribunene på 16. mai også!

Søndagens forestilling på Åråsen vil ikke bare huskes for Branns viktige poengfangst og kampens dramatiske utvikling. Det som først og fremst vil bli husket fra denne dysten, er selvsagt de smått absurde hendelsene rundt Erik Mjeldes fair play-tilbakespill og at man lot Lillestrøm score upresset – og denne gang med forsett. Hadde vært typisk at vi rotet vekk poeng blant annet på grunn av denne episoden. Men nå hadde det også vært typisk at det var nettopp Brann som lot LSK få sin første serieseier på mer enn ni måneder. Heldigvis skjedde ingen av delene.

Og Bentley, dere…! Endelig har det løsnet for 2011-floppen! For en revansj!

(Fortsetter under bildet)

Foto: Alexander Osdal

Kampen:

Brann åpnet best i det gufne november-været, og i det 9. minutt tok vi ledelsen. Et høyt og langt frispark fra Rudy Austin inn i feltet, Ojo headet inn mot femmeteren hvor en totalt umarkert Bentley fra fire meter kunne nikke inn ledermålet i venstre hjørne bak Stefan Logi Magnusson. Vi hadde fått en fin start!

Etter en drøy halvtime var det tid for Bentleys andre nettkjenning for kvelden. Amin Askar og Erik Mjelde gjorde et fint forarbeid på høyre side i straffefeltet, og sistnevnte fikk lagt inn foran mål. Der fikk ikke Espen Nystuen klarert skikkelig, og Bentley kunne score fra fem meter og dermed 2-0 til bortelaget. Kunne det likevel skje at det ikke var Brann som skulle hjelpe LSK til sin første serieseier siden august?

Brann virket å ha full kontroll på kampen, for vertene skapte lite. Men fem minutter før pause gikk Johan Andersson i bakken i straffefeltet etter en duell med Lars Grorud. Dommeren pekte på straffemerket, og vi kunne konstatere vårt syvende straffespark imot i løpet av våre åtte siste obligatoriske kamper. Björn Bergmann Sigurdarson tok ellevemetersparket og sendte læret inn i venstre hjørne. Mannen som visstnok alltid garanterer LSK-poeng i kampene han scorer, hadde dessverre fått nettkjenning.

To minutter senere hadde vi allerede rotet vekk ledelsen. Fredrik Stoor la inn fra vår venstreside, og alle kunne se da ballen var i luften at Sigurdarson – som stod mutters alene på bakerste stolpe – ville få all verdens tid til å score utligningsmålet fra femmeteren. Helt typisk Brann å la motstanderen plutselig komme àjour på et par minutter, etter å hatt tilsynelatende full kontroll.

Men akkurat da alle trodde at hjemmelaget hadde sikret seg en skikkelig vitamin-innsprøytning før pause, slo Brann tilbake. Amin Askar stormet nedover høyresiden og la inn i feltet. Der hoppet Bentley opp på fem meter og stanget inn ny ledelse i høyre hjørne. Tre mål på vel 35 minutter av fjorårets utskjelte skuffelse! Ikke minst var dette en ufattelig viktig scoring med tanke på tidspunktet den kom på. I stedet for at LSK-spillerne gikk til røykepause med godfølelse – og våre egne med en “herregud, skal vi rote dette vekk også?”-feeling, var det i stedet vi som kunne gå til halvtid med selvtilliten i orden.

Fair play-episoden:

Andre omgang var bare noen minutter gammel da kanskje “årets snakkis” i norsk fotball kom: Erik Mjelde sender avgårde et “fair play-tilbakespill” fra over 60 meter i retning Stefan Logi Magnusson i fugleburet. Ballen går høyt og spretter ned utenfor 16-meteren. Islendingen i hjemmelagets mål feilberegner totalt, og ballen spretter videre i en fin bue over ham og i mål. En keepertabbe, enkelt og greit.

Brann fant for sikkerhets skyld ut at man måtte kompensere keeperens udugelighet med et veldedighetsmål. Sigurdsson fikk lov til å gå upresset over hele Branns banehalvdel, før han møtte på en ikke like generøs Piotr Leciejewski, men islendingen satte likevel inn sitt tredje for kvelden. Ikke første gang i år vi gir vekk mål. Det var ikke engang første gang den kampen!

Det finnes vel ikke noe fasitsvar på hva man skal gjøre i en slik situasjon, og det finnes jo gode argumenter både for og mot det Brann gjorde etterpå. Jeg er en tilhenger av ærlighet og fair play, og jeg syns det er pinlig med Brann-spillere som filmer eller haler ut tiden. Hadde Brann kommet i en Arne Larsen Økland-situasjon (han innrømmet overfor dommeren at ballen hadde gått i mål via et hull i nettveggen, og fikk dermed “scoringen” sin annullert – se 3:06 ut i videolinken), så ville jeg tatt det som en selvfølge at man ga beskjed om det. Vi skal ikke vinne på juks og fanteri.

Og hadde Erik Mjelde med vilje scoret i “fair play”-situasjonen, hadde vi tatt “en Kovacs” – eller på annen måte utvist unfair play, så hadde jeg støttet søndagens “værsågod-gå-frem-og-score”-aksjon.

Men jeg mener likevel det var i overkant “fair” det Brann gjorde søndag. Mjelde viste fair play ved å sende ballen tilbake til LSKs keeper. Det var overhodet ikke noe forsøk på scoring. Vi snakker tross alt om et tilbakespill fra egen banehalvdel! Scoringen kom altså ikke som følge av unfair spill fra Mjelde eller Brann. Tvert imot; Brann gjorde hva de skulle, og fair play-handlingen var allerede utført fra Branns side da Magnusson dummet seg ut. Og da mener jeg at Branns ansvar for fair play i den situasjonen stopper der. At LSKs hanskemann ikke klarer å håndtere et tilbakespill fra motsatt banehalvdel, er ikke Brann sitt problem.

Jeg var faktisk minst like forbanna som Piotr i kampens hete, da vi selvsagt ikke visste hva som ville bli utfallet av kampen. Det var jo en “sekspoengskamp” mot en nedrykksrival, og en kamp som også var utrolig viktig for moralen fremover. Da kan man ikke holde på med sånt for å være i overkant greie! Lurer på om Brann hadde gjort det samme om det var på overtid i siste serierunde, og Mjeldes scoring hadde reddet plassen i eliteserien…

Hadde de gule til slutt endt opp med poeng etter denne gavmildheten, burde Kanarifansen ikledd seg Brann-drakter på neste kamp. Men jeg la ikke merke til noen på Åråsen som applauderte Branns vennligsinnethet. På Kanarifansens tribune var man mest opptatt av å hetse Piotr for å ha gjort motstand. Som om det var den største selvfølge at Brann skulle la LSK score. Som om LSK hadde vist tilsvarende fair play om rollene hadde vært byttet om.

På den annen side er det ingen tvil om at det hadde blitt et helvetes syt og mas om vi ikke gjorde som vi gjorde. I ettertid – når vi vet hvordan kampen endte – er jeg i grunn glad for at vi håndterte situasjonen slik. Etterpåklokt og i grunn ganske hyklerisk… Nå ble det jo nærmest dobbeltseier for oss: Brann vant alle tre poengene, og alle kan være stolte over Branns fair play. Det var selvsagt det beste utfallet vi kunne få, og alle kan være fornøyde med at klubben vår vinner kampen til tross for at vi lar motstanderen score uten motstand. To ganger!

Avslutningen av kampen:

Etter denne dramatikken var Brann flere ganger uhyre nære scoring. Både Lars Grorud, Ojo, Mjelde, Kristoffer Barmen, Bentley og Fredrik Nordkvelle hadde solide muligheter til å punktere kampen. Helt utrolig at vi ikke scoret! Men også LSK hadde sine halvsjanser. Til slutt – fire minutter på overtid – fant dommer det endelig for godt å peke mot garderobene. En ufattelig viktig og fortjent seier var et faktum.

(Fortsetter under bildene)

Fotos: Alexander Osdal

Publikum:

Ikke noe nytt å melde om det gule karnevalsopptoget. Jeg har skrevet alt tidligere.

Vi var 432 Brann-supportere bak det ene målet. Vil nesten si vi var overraskende mange sett i forhold til den elendige seriestarten og det sure været. Syns vi gjorde en ok figur tatt i betraktning av at andelen fra det tradisjonelle supportermiljøet var liten.

Situasjonen:

Nedrykksstriden er vi selvsagt med i ennå, men nå er vi ikke lenger på noen av de tre utsatte plassene nederst. Stabæk ser ut til å være en klubb vi kan holde bak oss, Fredrikstad er muligens en annen. LSK ligger på direkte nedrykk, men jeg tror søndagens Brann-motstander vil komme etter hvert. Nå har vi også nærmet oss de forhåndstippede nedrykkskandidatene en smule. Vi er bare tre poeng bak Hønefoss, fire poeng bak Odd, og fem poeng bak Ulf og Sogndal. På onsdag kl 2200 skal det f…. meg bare være to poeng opp til sistnevnte!

Stabæk-tragedien:

Må skrive noen ord om det tragiske som skjedde med Stabæk-spilleren Tor Marius Gromstad. Nedrykksstrid blir liksom ikke så viktig når slike ting skjer. Det blir vel ikke spilt Stabæk-kamper med det første, for nå er selvsagt det sportslige underordnet for dem. Brannbloggen kondolerer Stabæk-miljøet.

Statistikk:

- Vi har scoret i syv bortekamper på rad. Sist vi ikke scoret borte var altså mot Sogndal. Sist vi scoret i syv bortekamper på rad, var i 2008-09 da vi fikk scoring i seksten bortekamper på rad.

- Vi har sluppet inn mål i 16 seriekamper borte på rad. Sist vi ikke slapp inn mål i serien borte, var da vi vant 2-0 over VIF 7. mai. Sist vi hadde en så lang rekke av bortekamper med baklengsmål, var mellom juli 94 og april 96 da vi hadde 19 på rad med baklengs.
- LSK har ikke vunnet en seriekamp siden 7. august i fjor da de slo håpløse Sarpsborg 08 3-1 på Åråsen. Etter dette har de nå spilt 19 seriekamper uten seier: 7 uavgjorte og 12 tap, har det blitt.

Innbyrdes statistikk Brann – LSK:

• Branns toppseriestatistikk mot LSK fra 1948/49:

• Flest innbyrdes seire på rad: LSK: 4 (78-79 og 98-00). Brann: 3 (2007-08)
  - i Bergen: LSK: 4 (97-00. Brann: 3 (88-90 og 07-09)
  - på Lillestrøm: LSK: 4 (76-79). Brann: 2 (2011-12)

• Flest innbyrdes på rad uten tap: LSK: 9 (96-00). Brann: 5 (2007-09)
  - i Bergen: LSK: 10 (95-04). Brann: 7 (05-11)
  - på Lillestrøm: LSK: 11 (76-90). Brann: 4 (95-98)

• Flest innbyrdes kamper på rad med scoring: LSK: 16 (2003-11). Brann: 14 (92-99)
  - i Bergen: LSK: 16 (95-10). Brann: 11 (2001-11)
  - på Lillestrøm: LSK: 10 (92-01). Brann: 9 (90-98)

• Flest innbyrdes på rad uten baklengs: LSK: 4 (85-87). Brann: 2 (81 og 91-92).
  - i Bergen: Brann: 2 (81-83 og 88-89). LSK: 2 (78-79 og 85-87)
  - på Lillestrøm: Brann: 2 (02-03). LSK: 2 (85-87 og 2005-06).

• Største innbyrdes seire:
  - i Bergen: 6-2 (2005) og 4-0 (1983) til Brann. 4-0 (1979) 5-1 (2004) til LSK.
  - på Lillestrøm: 5-1 til Brann i 2007. 6-2 til LSK i 1954.
• Brann har scoret i de elleve siste serieoppgjørene mot LSK. Sist vi ikke scoret mot dem, var da vi tapte 0-2 på Åråsen i 2006.
• Brann har vunnet de tre siste serieoppgjørene mot LSK. Sist vi ikke vant mot dem, var da tapte 2-3 på Åråsen i 2010.
• Brann har scoret i de seks siste oppgjørene på Åråsen. Sist vi ikke scoret der, var da vi tapte 0-2 i 2006.
• Brann har fått baklengs i de ni siste oppgjørene på Åråsen. Sist vi holdt nullen der, var da vi spilte 0-0 i 2003.
• Brann har endt øverst i serien av de to 33 ganger – LSK har endt øverst 30 ganger.

(Fortsetter under bildet)

Foto: Alexander Osdal

Kampfakta:

Lillestrøm – Brann 3-4 (2-3)


Tippeligaen, 8. runde,

Åråsen stadion.
5885 tilskuere

Dommer: Brage Sandmoen, Kjelsås IL

Gule kort: Stian Ringstad, Björn Bergmann Sigurdarsson, Lillestrøm. 

Mål: 0-1: Bentley (9.), 0-2: Bentley (32.), 1-2: Björn Bergmann Sigurdarson (straffe 41.), 2-2: Sigurdarson (43.), 2-3: Bentley (44.), 2-4: Erik Mjelde (49.), 3-4: Sigurdarson (51.).

Lillestrøm (4-4-1-1): Stefan Logi Magnusson – Fredrik Stoor, Espen Nystuen, Frode Kippe, Steinar Pedersen (Stian Ringstad fra 61.) – Erling Knudtzon (Luke Rodgers fra 75.), Guy Roger Toindouba, Palmi Rafn Palmason, Johan Andersson – Björn Bergmann Sigurdarson – Fredrik Gulbrandsen (Ohi Omoijuanfo fra 61.). 

Brann (4-2-3-1): Piotr Leciejewski – Birkir Már Sævarsson, Zsolt Korcsmár, Lars Grorud, Christian Kalvenes (Fredrik Nordkvelle fra 81.) – Rodolph Austin, Kristoffer Barmen – Amin Askar, Erik Mjelde (Markus Jonsson fra 88.), Bentley – Kim Ojo.

Kilde kampfakta: brann.no

Spillerstatistikk 2012:

Tallene indikerer antall minutter spilt. Fyldige tall indikerer spill fra start. Rød farge = rødt kort. Gul farge = gult kort. Tall i parantes er scoringer.


Spiller 1-9:

Spiller 10-21:

Spiller 22-29:

Linker:

VIDEO MED HØYDEPUNKTER
BA om kampen
BAs livereferat
BT om kampen
100 % Fotball sitt livereferat
VG om kampen
Dagbladet om kampen
TV2 om kampen
NRK om kampen

Brann tok Florø på alvor, og da ble det for en gangs skyld utklassingssifre mot et lag fra de lavere divisjoner.

De siste årene har Brann flere ganger slitt voldsomt med motstand fra det fjerde øverste nivået. I 2008 hadde Austevoll fortjent ekstraomganger mot Brann, men rødtrøyene vant knepent 3-2. I 2010 røk vi som kjent 0-1 for Fyllingen. I fjor hadde Brann store problemer mot Fana, lå under 0-2, men reddet seg inn med sene scoringer og 3-2 til eliteserielaget. For en uke siden var Bjarg et problem.

Florøs nedsabling av til da overbevisende Sogndal, gjorde at jeg for første gang var oppriktig nervøs før en Brann-kamp mot et lag fra de lavere divisjoner. Jeg kunne absolutt se for meg et hardtarbeidende Florø-lag fulle av selvtillit, med et entusiastisk hjemmepublikum i ryggen – og uten noe å tape, slå et redusert og halvmotivert Brann-lag med dårlig selvtillit. Heldigvis tok Brann oppgaven på alvor og innså muligheten for skandale.

Branns støtteapparat og administrasjon hadde innleid buss til Florø. Og selv om det var god plass til spillerne – som da også skulle sitte på hjem til Bergen, var det ingen spillere på bussen oppover til Norges vestligste by. De tok nemlig fly for å slippe å sitte fire timer på buss før kamp. Bare en slik detalj var i seg selv et tegn på at man overhodet ikke tok noen sjanser med forberedelsene til kampen. Det er nesten så man må takke Sogndal for å ha gitt Brann et forvarsel i forrige uke.

(Fortsetter under bildet)

Bortimot full sittetribune allerede en halvtime før kampstart. Foto: Alexander Osdal

Kampen:

Det var tydelig at Brann tok hjemmelaget på alvor. Man lot aldri overraskelseslaget fra fjordfylket spille på seg noen godfølelse. Brann styrte kampen, og allerede etter åtte minutter stod Kristoffer “På-riktig-sted-til-riktig-tid” Barmen på fem meter og ga oss ledelsen etter et langt frispark fra Erik Mjelde. Viktig å få en tidlig scoring mot et slikt lag. Vi som var redd for skandale, kunne puste litt lettere.

Selv om Florø innimellom hadde noen halvsjanser, hadde bortelaget tilsynelatende god kontroll. Kim Ojo stod på seks meter og headet inn en Kristoffer Larsen-corner og 2-0 til oss etter nesten en halvtime. Da var mye gjort for å unngå vårt første cuptap mot et lag fra fjordfylket noen gang.

Vi var en strekredning fra 3-0 i det 42. minutt – og når da også både 3-0 og 4-0 kom rett før pause, var det ingen tvil om hvem som ville avansere til 3. runde. Det første av disse var det Birkir Sævarsson som satte inn med hånden (viste det seg) etter at Barmen hadde headet i tverrligger. Dommeren ville ikke høre på islendingens innrømmelse. Pipeblåseren tenkte vel at Birkir bare prøvde å være beskjeden. 4-0-målet stanget Ojo vakkert inn på et innlegg fra Mjelde.

I andre omgang kom Florø litt mer med i kampen, da bergenslaget slapp seg litt nedpå. Etter en knapp time fikk hjemmeheltene straffespark til stor jubel fra de 2500 på tribunene. Simen Reksten Solheim ble nemlig lagt i bakken av Sævarsson, men ellevemetersparket fra Christer Husa var et tilbakespill til Piotr Leciejewski som reddet meget enkelt. Dette var faktisk den tredje straffebommen på rad mot oss!

Så etter 72 minutter var det den nyinnbyttede debutanten Bård Finne sin tur til å score. Det gjorde han da kom alene med keeper etter et fremspill fra Kasper Skaanes. Ikke verst å score etter et par minutter i debuten!

Fem minutter senere fikk de Stabæk-fargede enda en straffe – det femte imot oss på fire kamper, og denne gangen scoret de. Foranledningen var at Reksten Solheim gikk i bakken nok en gang, selv om Rudy Austin så ut til å treffe ballen. Stefan Aase satte straffen i mål.

På overtid satte Birkir Sævarsson inn 6-1 til et Brann-lag som med det viste divisjonsforskjellen. Det målet kom på en keeperretur etter et langskudd fra Skaanes. Kampen endte altså med 6-1 til oss, og vår største seier i obligatorisk kamp siden 6-0-seieren over Høyang for tre år siden.

Forhåpentligvis gir denne fine seieren oss selvtillit. Uansett var det flott å se Brann slå til med akseptable sifre i cupen igjen, og ikke minst at vi tok motstanden på alvor. Artig også at noen av de lovende ungguttene fikk vist seg litt frem.

(Fortsetter under bildet)

Blått lag, men røde bluss mot rød motstand. Florø-fansen viste hvem de egentlig holdt med. Foto: Alexander Osdal

Publikum:

Stor fest i Florø når laget de egentlig holder med, kom på besøk. Det var ikke mye hørbar Brann-støtte blant de 2500 på denne kampen – de aller fleste virket å holde med hjemmelaget, men ta deg faen på at de skal ha cupfinalebillett hvis vi kommer dit…

Hjemmefansen la listen nesten komisk lavt for hva de jublet vilt for: At Brann ble avblåst for offside, at Brann-skudd gikk like utenfor, at Florø kom et stykke inn på Branns halvdel, og ikke minst at de fikk straffespark på stillingen 0-4 og 0-5. Men er det cupfest, så er det cupfest! Florø kan si seg godt fornøyde med vel gjennomført arrangement.

Kun et fåtall Brann-supportere hadde tatt turen helt fra Bergen.

(Fortsetter under bildene)

Brann-spillerne kunne juble for avansement. Foto: Alexander Osdal

…mens Florø-folket kunne feire at det fremdeles er en mulighet for at det kan bli cupfinale for Brann. Foto: Alexander Osdal

Hvem møter vi i neste runde?

Heller ikke i denne runden er det trekning, men NFF-styrt oppsett av kamper. Elitedivisjonslag møter vi etter alle solemerker ikke i denne runden. Lagene vi i teorien kan møte i 3. runde er derfor: Kvik-Halden, Asker, Kongsvinger, Hamkam, Raufoss, Notodden, Sandefjord, Egersund, Start, Nest Sotra, Hødd, Åsane, Ullensaker/Kisa, Bodø/Glimt. Tromsdalen, Sarpsborg 08, Mjøndalen, Byåsen og Alta.

I utgangspunktet er det geografiske oppsett, men det betinger selvsagt at man har lokale lag man kan møte – og at man ikke har møtt dem i cupen nylig. Åsane møtte vi i fjor, og er derfor neppe aktuelle. Nest møtte vi i 2009, og det er muligens lenge nok siden til at vi kan møte dem igjen. Hvis ikke, vil det bli motstand fra langtpokkerivold. Hødd og Egersund er nemlig de nærmeste lagene utenom de to fra bergensområdet. Det kan i 3.runde like gjerne bli hjemmekamp som bortekamp.

Branns kamper mot lag fra Sogn og Fjordane i cupen:

Brann har fremdeles aldri tapt en cupkamp mot et lag fra vårt nabofylke i nord. Her er alle sammen:

Totalt: 17 kamper, 16 seire, 1 uavgjort, 0 tap. 17 avansement av 17 mulige. 72-16 i målforskjell i vår favør.

Spillerstatistikk NM 2012:

Tallene indikerer minutter spilt. Tall i fet tekst betyr at de startet kampen. Tall i parantes er scoringer. Gule tall indikerer gult kort.

Kampfakta:

Florø – Brann 1-6 (0-4)

Florø stadion, 2. runde NM.

Tilskuere: 2520.

Dommer: Steinar Hauge, Djerv.

Gult kort: Eirik Birkelund, Brann.


0-1: Kristoffer Barmen (8.), 0-2: Kim Ojo (28.), 0-3: Birkir Sævarsson (44.), 0-4: Kim Ojo (45.), 0-5: Bård Finne (71.), 1-5: Stefan Aase (str. 77.), 1-6: Birkir Sævarsson (90.)

Florø (4-3-3): Knut Marius Kvammen – Aksel Knapstad (Martin Hollevik fra 85.), André Reksten, Runar Hove, Christer Husa – Peter Aase, John Filip Holmgren, Stefan Aase – Kristoffer Ryland, Kristoffer Book, Simen Reksten Solheim (Halvor Solheim-Olsen fra 80.).

Brann (4-2-3-1): Piotr Leciejewski – Birkir Sævarsson, Jonas Grønner (Bård Finne fra 70.), Lars Grorud (Eirik Birkelund fra 46.), Christian Kalvenes – Rodolph Austin, Kristoffer Barmen – Kristoffer Larsen (Kasper Skaanes fra 64.), Erik Mjelde, Amin Askar – Kim Ojo.
Kilde kampfakta: brann.no

Linker:

VIDEO MED HØYDEPUNKTER
BA om kampen
BAs livedekning
BT om kampen
100 % Fotball sin livedekning
Brann.no om kampen
Brann.no sitt livereferat
NRK om kampen – MED HØYDEPUNKTER
Firdaposten om kampen
Firda om kampen

Krisen kan ikke avblåses – vi er definitivt ikke for gode til å rykke ned, men vi fikk i det minste stoppet tapsrekken med vårt svekkede lag. Piotr har sluttet å redde straffespark. Han bare skremmer vettet av straffeskytterne med sitt nærvær.
-
Hareide la skylden på
det altfor løse gresset
Men skal man skyte straffespark mot Piotr,
blir man stresset
For Danielsen bommet
- ballen høyt til himmels fór.
Du ser den over taket
der ’a jordmor Mattja bor.

(Bloggen fortsetter under bildene)

Nesten ikke en kjeft i BT-svingen ved innmarsj. Foto: Alexander Osdal

Glissent også på langsiden. Foto: Alexander Osdal

Ett minutts stillhet for Alexander Dale Oen. Foto: Alexander Osdal

Kampen:

Brann var det førende laget i starten. Etter tre minutter fikk vi vår første sjanse da Birkir Sævarsson kom stupende inn på bakerste stolpe på et nydelig innlegg fra Bentley, men ballen gikk bare ut i feltet og bortelaget fikk klarert. Noen minutter senere skjøt Jon-Helge Tveita det første av mange Viking-skudd mot de øverste radene på tribunene.

Syv minutter var spilt da Brann satte ballen i nettet. Gjenoppståtte Bentley gjorde et godt forarbeid og la et nytt godt innlegg. Kim Ojo headet fra tolv meter og i mål, men stod som vanlig i offside. Målet ble derfor annullert uten at vi har noen grunn til å klage på det.

Etter nesten et dusin minutter prøvde Valon Berisha seg på noen akrobatiske greier, men skuddet gikk heldigvis like utenfor. Etter en drøy halvtime var det Indridi Sigurdsson sin tur til å skyte like utenfor fra fem meter etter at Brann ikke klarte å klarere et frispark. Like etter hadde Kim Ojo et langskudd som Rune Almenning Jarstein hadde god kontroll på.

På overtid av den første halvdelen kontret Brann ved Bentley. Avslutningen fra 16 meter gikk via Sigurdsson og rett utenfor siddisenes mål. Noen corner ble det ikke, for da var det tid for kanapéer og sidebytte.

Tidlig i andre akt hadde selveste Erik Mjelde et solid skudd fra 30 meter, som Jarstein hadde større problemer med enn hva det først så ut til at han ville få. Ni minutter ut i omgangen fikk de mørkeblå en kjempemulighet, men Yann-Erik de Lanlay klarte fra fjorten meter å sende ballen langt utenfor. Så stor var sleiven at man på motsatt side lurte på om de ikke skulle hatt corner.

En drøy time var spilt da Erik Mjelde handset inne i feltet, og laget fra Sandnes’ nordre forsteder fikk straffespark. André Danielsen fikk gleden av å bli dagens helt på Stadion, ved å sende ballen mot Ulriken. Kort løpefart er ikke alltid så lurt. Etter fjorårets straffekonk i Stavanger, er det ikke rart siddisene blir fullstendig satt ut av synet av Piotr. Gresset sin skyld, liksom…. ja særlig!

Fem minutter senere var det King Osei Gyan som misset en stor Viking-mulighet da han fra seks meter headet rett på Piotr. Etter 70 minutter var det Fredrik Haugen sin tur til å misse på motsatt side. Supporternes egen spiller skjøt over fra seks meters hold, men var presset i skuddøyeblikket.

Mot slutten hadde Erdin Demir en dårlig avsluting – mens Amin Askar prøvde å kopiere langskuddsuksessen fra de tre første rundene, men Jarstein hadde kontroll. Ett minutt før slutt var det dagens Brann-helt, Vikings André Danielsen, sin tur til å bomme grovt igjen. Berisha skjøt fra skrått hold, Piotr måtte gi retur på det harde skuddet, og Danielsen fikk all mulig tid og rom på 14 meters hold til å sende en ny ball opp mot Ulriken. Og det klarte han på fortreffelig vis!

På overtid var siddisene farlig frempå igjen, men Berishas skudd fra 16 meter gikk heldigvis utenfor. Dermed ble det 0-0 mot siddisklubben som fremdeles venter på sin første topp to-plassering siden 1991 – og neppe får det i år heller.

Vi hadde en del ball – og ball er jo festlig, men de virkelig store sjansene for hjemmelaget så vi lite til. Det var bortelaget som hadde flest av denslags. Brann viste lite som tyder på at vi uten problemer vil redde plassen, og det er nok heller ingen av tv-seerne som kommer til å storme til billettlukene etter nok en lite underholdende Brann-kamp. Lyspunktet var Bentley som er i ferd med å våkne fra dvalen.
-

Brann er ingen småklubb,
men i Norge blant de største.
Likevel er klubben vår
på full fart ned i første.
Ojo header inn i mål,
men vi får ingen glede
Han står i offside for seg selv,
og oss som er tilstede
-

Situasjonen:

Da klarte vi utrolig nok å ta et poeng etter fire strake tap. Hvem hadde trodd det mot et bortelag som før kampen ikke hadde vunnet en eneste av de elleve siste bortekampene sine, eller hadde vunnet i Bergen siden 2003? Vi er jo ikke De Hjelpeløses Hjelper for ingenting… Men nå er vi selv hjelpeløse, så da har vi muligens en annen karma. Kanskje ikke Viking er hjelpeløse nok til å hjelpes. Ny sjanse til å hjelpe noen andre hjelpeløse på søndag…

Vi ligger fremdeles på kvalik. Det er ikke avstanden opp til trygg plass som er bekymringsfull. Den er bare på ett poeng. Det som er mer skummelt, er at de fleste lagene som er forventet å ligge i nedrykksstriden ligger både seks, syv og åtte poeng foran oss. For de lagene som er rett rundt oss – som Lillestrøm, Viking og AaFK – vil nok sikkert ta minst like mange poeng som oss fremover. Jeg regner fremdeles lag som Ulf, Sogndal og Hønefoss som mer sannsynlige å få bak oss, enn de tre første jeg nevnte. Vi får håpe Fredrikstad og Stabæk fortsetter den dårlige trenden…

Nå følger en bortekamp mot et LSK-lag som ikke har vunnet noen av de 18 siste seriekampene (og det trenger ikke være positivt når det gjelder oss), før det blir 16.mai-kamp mot et Sogndal-lag som forhåpentligvis har rast fra seg for i år. Det blir en nøkkelkamp. Deretter er det kamp i Ålesund – hvor vi alltid taper, før det blir en slags sekspoengskamp mot nedrykksrival Fredrikstad på Stadion. Den kampen blir uhyre viktig!

Andre ting enn tabellplasseringen som bekymrer med Brann, er selvsagt at vi skaper såpass lite som vi gjør mot Viking – og at det er lenge til vi kan stille en fulltallig tropp uten skader. Man kan jo også tenke seg hvor mange kamper lagets viktigste spiller, Rudy Austin, må stå over på grunn av karantene ut over sesongen. Vi er definitivt ikke for gode til å rykke ned.

-
Halve laget skadet
eller satt i karantene.
Men høsten kan bli bra,
for da kan Soko kanskje trene.
Merkelig hvor treigt det går,
og tiden noen bruker.
For Markus har vært klar for neste kamp
i åtte uker.
-

(Fortsetter under bildet)

Ingen grunn til begeistring. Foto: Alexander Osdal

Publikum:

10418 betalende, men reelt var det vel bare 7-8000 fremmøtte. (Edit: I følge BA var det 7800, så det tipset var ikke så gale). Forferdelig glissent. Rett og slett pinlig oppmøte. Med mindre man kjører på med noen kampanjer, går det vel mot firesifrede tall også offisielt. Mitt tips er at vi heller ikke fyller Stadion 16. mai.

Men ikke alt er trist og leit: Jeg syns vi har fått til et bedre trøkk fra Bataljonen i år, og jeg syns også det var bra mot Viking. I hvert fall kamp og tabellsituasjon tatt i betratkning. Unummererte plasser har uten tvil blitt en suksess. Bortelaget stilte 229 mann, men det var bare seks-syv av dem som stod… Hadde med seg flere trommer, sirene og megafon. Alt bare for det ene ropet de kan. Bønder…

Statistikk:



• Vi hadde før mandagens kamp scoret i tolv seriekamper på rad. Sist vi ikke scoret var borte mot Sogndal (0-1) 25. september.
• Vi hadde før mandagens kamp sluppet inn mål i syv seriekamper på rad. Sist vi holdt nullen var da vi vant 1-0 over LSK på Stadion 20. november.
• Vi hadde før mandagens kamp scoret i åtte hjemmekamper på rad. Sist vi ikke scoret hjemme var da vi spilte 0-0 mot Godset 7. august.

Innbyrdes statistikk Brann – Viking:

• Branns toppseriestatistikk mot Viking fra 1948/49:

• Flest innbyrdes seire på rad: Viking: 6 (78-83). Brann: 3 (89-90 og 2000-01)
  - i Bergen: Brann: 4 (83-90 og 2004-07). Viking: 3 (2001-03)
  - i Stavanger: Viking: 6 (78-89). Brann: 2 (76-77 og 2000-01)

• Flest innbyrdes på rad uten tap: Viking: 7 (57-61 og 78-83). Brann: 5 (76-78 og 2007-09)
  - i Bergen: Brann: 9 (2004-12). Viking: 7 (74-81)
  - i Stavanger: Viking: 20 (48-75). Brann: 2 (fire ganger)

• Flest innbyrdes kamper på rad med scoring: Viking: 18 (51-63). Brann: 6 (tre ganger)
  - i Bergen: Brann: 14 (54-73). Viking: 9 (90-98)
  - i Stavanger: Viking: 14 (77-96). Brann: 5 (2000-04)

• Flest innbyrdes på rad uten baklengs: Brann: 4 (73-75). Viking: 4 (78-81).
  - i Bergen: Brann: 3 (73-75). Viking: 2 (74-75 og 93-94)
  - i Stavanger: Brann; aldri holdt nullen mer enn én kamp av gangen. Viking: 5 (78-85)

• Største innbyrdes seire: Brann: 9-2 i Bergen i 83. Viking: 5-0 i Stavanger i 71 og 2006.
  - i Bergen: Brann: 9-2 i 83. Viking: 4-1 i 97 og 98, 3-0 i 2003.
  - i Stavanger: Viking: 5-0 i 71 og 2006. Brann: 6-2 i 2000.

• Brann hadde før mandagens kamp fått baklengsmål mot Viking i de elleve siste oppgjørene. Sist vi holdt nullen mot dem, var da vi vant 2-0 på Stadion i 2006.
• Brann er uten tap i de ni siste hjemmekampene mot Viking. Sist vi tapte mot dem på Stadion, var da vi tapte 0-3 i 2003.
• Brann hadde før mandagens kamp scoret i de åtte siste hjemmekampene mot Viking. Sist vi ikke scoret mot dem på Stadion, var da vi tapte 0-3 i 2003.
• Viking har ikke vunnet borte i serien siden de vant 1-0 på Nadderud 19. juli fjor. Etter det har de hatt 12 bortekamper (0-5-7) uten seier.
• Brann har endt øverst i serien av de to bare 17 ganger – Viking hele 45. Én sesong (1967) ble begge vinnere av hver sin avdeling på nivå 2.

Kampfakta:

Brann – Viking 0-0 (0-0)         
Tippeligaen, 7. runde, Brann Stadion
10.418 tilskuere

Dommer: Tommy Skjerven, Kaupanger IL

Mål: Ingen

Gule kort: Erik Mjelde, Brann. Håkon Skogseid, Viking.

Brann (4-2-3-1): Piotr Leciejewski – Birkir Sævarsson, Zsolt Korcsmár, Christian Kalvenes, Erdin Demir – Kristoffer Barmen (Kristoffer Larsen fra 71), Erik Mjelde – Amin Askar, Fredrik Haugen, Bentley – Kim Ojo.

Viking (4-3-3): Rune Almenning Jarstein – Christian Landu Landu (Henri Anier fra 46.), Håkon Skogseid, Indridi Sigurdsson, Trond Erik Bertelsen – Jon-Helge Tveita, André Danielsen, Martin Ørnskov – Yann-Erik de Lanlay, Erik Nevland (King OseiGyan fra 63.), Valon Berisha.

Kilde kampfakta: brann.no

Spillerstatistikk 2012:

Tallene indikerer antall minutter spilt. Fyldige tall indikerer spill fra start. Rød farge = rødt kort. Gul farge = gult kort. Tall i parantes er scoringer.


Spiller 1-9:

Spiller 10-21:

Spiller 22-29:

Linker:

VIDEO MED HØYDEPUNKTER
BA om kampen
BAs kampreferat
BT om kampen
VG om kampen
Dagbladet om kampen
TV2 om kampen
NRK om kampen
Brann.no om kampen
Brann.no sin livedekning

• Forklaring til statistikken:

- “Hjemme” = Tilskuertallet minus antall bortesupportere
- “Borte” = Antall bortesupportere på bortefeltet. I utgangspunktet dem som har betalt for plass der. Det kan være forskjell fra arena til arena om tallene man oppgir er inklusive de i overkant av 30 billettene bortelaget har på hovedtribunen. Noen ganger blir disse billettene også brukt for å komme inn på bortetribunen. Ergo kan det i teorien være oppgitt at det f.eks. var 10 bortesupportere, selv om det kanskje stod 40 på bortefeltet.
- “Reise” = Kjøreavstand mellom de to byene. Fergestrekningene regnes slik: Overfartstid i minutter + 10 min ventetid x 1,25. Utgangspunktet for formelen er at f.eks. 60 minutter overfart/ventetid tilsvarer tiden til 75 km kjøring. I de tilfeller der det er ferge på veien, er det markert med “F”.
- “I fjor” = Antallet bortesupportere på tilsvarende kamp i 2011.
- Oransje tall = utsolgt.

-
1. runde:

Antall bortesupportere på Stabæk – AaFK er et anslag, da man ikke har noe nøyaktig tall på hvor mange som gikk inn.

2. runde:

3. runde:

4.runde:

5.runde:

6.runde:

7.runde:

8.runde:

Ulike rangeringer og tabeller (hjemmepublikum, egne fans på bortebane, tilskuere på bortebane, etc) kommer når det er litt mer å bygge på.  

Hele Norge er i sjokk etter Alexander Dale Oens bortgang. Først i dagens blogg vil jeg derfor kondolere hans familie, venner og teamet rundt ham. Helt ufattelig at en i utgangspunktet sunn 26-åring kan gå bort så brått. Det setter ting i perspektiv, og det gir oss noen tanker om at hverken vi selv – eller de vi er glade i, er garantert å leve i morgen. Hordaland har mistet sin kanskje største idrettsutøver i historien. Hvil i fred!

(Fortsetter under bildet)

58 sekunder og 71 hundredelers stillhet for mannen som stod for noen av Norges største idrettsbragder. Foto: Alexander Osdal

Bjarg – Brann:

En forferdelig svak forestilling av Brann mot 3.divisjonslaget Bjarg på Stavollen. Akkurat så elendig at Rune Skarsfjord sikkert mener det var en kjempekamp. Brann hadde naturligvis ballen mye mot et lavtliggende rådalslag, men det var smått med sjanser for Bergens Stolthet. Bjarg derimot, var farlige på kontringer mot et dårlig Brann-forsvar, der spesielt Christian Kalvenes gjorde en slett figur i første omgang. Vil hevde han var bedre da vi spilte fotball på lekeplassen på Skansen som 13-14-åringer!

Etter halvtimen tok hjemmelaget også skandaløst nok ledelsen da Even Skåthun kom igjennom og vippet ballen i mål bak Hannes Halldórsson. Skulle det bli en lokal middelhavsfarer fra nivå fire som kom til å ødelegge Branns suverene norgesrekord med avansement fra 1.runde hvert år siden 1939? I tiden etter ledermålet virket Brann rimelig ufarlige, men til slutt fikk vi det psykologisk viktige utligningsmålet rett før pause. Erik Mjelde fikk ballen fra Bentley og scoret enkelt fra seks meter. Dermed kunne vi gå til pause med balanse i regnskapet.

Brann var noe bedre etter hvilen, men slet likevel med å komme til de store sjansene mot laget fra bondelandet. Rudy Austin var nærmest da han sendte ballen like utenfor stolpen etter en knapp time. Men så kom endelig målet som gjorde at vi kunne puste lettere. Etter klabb og babb inne i feltet på en corner, fikk til slutt Mjelde kriget ballen inn til Brann-ledelse. En sensasjonell Brann-seier lå i luften.

Etter dette gikk luften litt ut av nr. 6 i 3.divisjon avdeling 7, men uten at Brann klarte å utnytte det noe særlig. Noen minutter etter seiersmålet hadde Fredrik Haugen et brassesparkforsøk, og 17 minutter før slutt fikk vi et Oumar Niasse-mål annullert for offside.

Flere mål ble det ikke der ute blant åkrene i Huttaheiti – ikke mange sjansene heller, og det noe reduserte eliteserielaget kunne etter en liten Bjarg-sluttspurt juble for avansement. Brann unngikk dermed en flause som kanskje hadde overgått Fyllingen-skandalen for to år siden. Foruroligende er det likevel at vi for tredje år på rad sliter voldsomt med lokal tredjedivisjonsmotstand i cupen. Flaut!

(Fortsetter under bildene)

Det oste av spenning på Stavollen. Foto: Alexander Osdal

Etter kampen var det mange som ville sitte på med Erik Mjelde hjem. Det tar nemlig en time å reise med kollektivtransport til sentrum. Foto: Alexander Osdal

Hvem møter vi i andre runde?

Etter 1992 har Brann i 2.runde spilt mot 3.div.lag fra Hordaland alle år der slike har vært representert. Hvis det ikke har vært lokale 3.div.lag tlgjengelig i 2.runde, så har Brann møtt lag fra 2.div. i Hordaland eller 3.div.lag fra Nord-Rogaland (2001). I 1996 var det heller ingen hordalandslag fra 2.div. i 2.runde, så da møtte vi Flekkefjord fra 2.div.

Med dette som utgangspunkt, skulle følgende lag være aktuelle som Branns motstandere i neste runde:

• Austevoll (3.div.) Vi møtte dem i 2008. Det er antagelig lenge nok siden til at vi kan møte dem igjen nå. Møter Nest hjemme i 1. runde onsdag.
• Nest (2.div.) møtte vi i 2009. Muligens litt tidlig å bli satt opp mot dem i 2012 – spesielt når de er 2.divisjonslag, men det kommer an på hvilke andre lag som går videre. Møter Austevoll borte i 1. runde onsdag.
• Fana (2.div.) møtte vi sist i fjor. Derfor neppe aktuelle som motstander nå igjen, og spesielt ikke hvis noen lokale 3.div.lag går videre. Vant 7-0 over Voss borte i 1. runde.
• Øystese (3.div.) Aldri møtt dem før. Muligens favoritt til å bli Branns motstander hvis de slår ut Vard hjemme i 1. runde onsdag.
• Vard (2.div.) møtte vi sist i 1997. At de hverken er 3.div.lag eller fra Hordaland, gjør at vi neppe møter dem. Møter Øystese borte i 1. runde onsdag.
• Os (3.div.) har vi ikke møtt siden 1993. Kan bli vår neste motstander hvis de slår Åsane hjemme i 1. runde onsdag.
• Åsane (2.div.) møtte vi senest i fjor, og da blir det nok ikke disse. 3.div.lag vil også prioriteres foran dem. Møter Os borte i 1. runde onsdag.
• Arna-Bjørnar (3.div.) møtte vi i 2010. Tipper det er for tidlig at vi møter disse nå. Møter Fyllingsdalen hjemme i 1. runde onsdag.
• Fyllingsdalen (2. div.) har vi naturlig nok ikke møtt tidligere, men forløperen Fyllingen møtte vi som altfor kjent i 2010. Ser ikke bort fra at man vil sørge for at nykommerklubben får møte Brann i sin første sesong – spesielt siden de andre aktuelle klubbene har vært gjengangere mot oss. Dessuten er det jo et poeng at Brann mot FKF – som etterkommer av Fyllingen – vil bli et slags revansjeoppgjør fra skandalen for to år siden. Møter Arna-Bjørnar borte i 1. runde onsdag.
• Florø (3.div.) har vi ikke møtt siden 1940. Da som “Florø/Varg”. Kan derfor godt bli vår neste motstander, selv om de geografisk ikke er av de nærmeste. Slo som kjent ut Sogndal i 1. runde.

Statistikk:

• Brann har nå møtt Bjarg fem ganger i cupen, og vunnet alle: 5-0 hjeme i 2.runde 1969, 3-1 hjemme i 1.runde 1972, 1-0 hjemme i 1.runde i 1975, 4-0 borte i 1.runde 1980 og altså 2-1 borte i 1.runde 2012. Total statistikk i Branns favør: 5-0-0 og 15-2 i målforskjell.

De klubbene som pr.i dag har nådd minimum 2.runde flest år på rad:

Etter vårt forrige tap i 1.runde har vi nå 65 avansement av 65 mulige. Medregnet omkampen i 1951 er det 66 kamper det er snakk om: 65-1-0 og 259-24 i målforskjell. Etter1951 (hvor det ble omkamp) har vi 59 strake seire i 1.runde, men tar vi med selve omkampen i 1951 (hvor det altså ble seier) blir det 60 strake seire.

Her er kampene etter forrige 1.runde tap – som var 3-4 for Djerv 1919 borte den 11. juni 1939: (Walk-over i 1948, 1950, 1998 og 2000)

Spillerstatistikk NM 2012:
Tallene indikerer minutter spilt. Tall i fet tekst betyr at de startet kampen. Tall i parantes er scoringer.

Kampfakta:

Bjarg – Brann 1-2 (1-1)


1. runde NM, Stavollen kunstgress


Dommer: Jan Morten Tennøy, Nore Neset.

Mål:
1-0 Even Skåthun (31.), 1-1 Erik Mjelde (44.), 1-2 Mjelde (62.)

Brann (4-2-3-1): Hannes Haldorsson – Andreas Vindheim (Birkir Már Sævarsson fra 46.), Jonas Grønner (Zsolt Korcsmár fra 84.), Christian Kalvenes, Erdin Demir – Fredrik Haugen, Rodolph Austin – Kristoffer Larsen, Erik Mjelde, Bentley – Oumar Niasse.

Bjarg (4-4-1-1): Eirik Solheim – Lars Selvik, Alistair Pelly (Martin Gooderham fra 13.), Eirik Wollen Steen, Nicolai Harris – Jan Marius Skulstad, Sandrino Arenas Birkeland, Even Skåthun (Daniel Mikkelsen fra 68.), Morten Vik Tvedte (Jan Tore Torgersen fra 90.) – Even Husøy – Didrik Milde Thorbjørnsen.

Kilde kampfakta: brann.no

Linker:

VIDEO MED HØYDEPUNKTER
BAs livedekning av kampen
BT om kampen
Brann.no om kampen

Fem tap på de seks første kampene for første gang siden 1973. Den gang endte vi utrolig nok på 5.plass! Etter denne kampen kan vi i hvert fall ikke klage på innsatsen. Brann var det klart beste laget og spilte til tider meget godt – selv med ti mann, men grisehedige VIF fikk med seg alle poengene.

I anledning at ting ikke går vei for tiden, la jeg lørdag ut følgende oppsummering av hvordan gjennomgangstonen i 2012 ser ut til å bli:

Det var uflaks.
Dette smerter i kroppen.
Hvem snakker om krise?
Kun syv poeng til toppen!

Det var marginer imot.
En helt jevn batalje.
Hvem snakker om krise?
Kun syv poeng til medalje!

Det var ikke fortjent.
Det river i kropp og sjel.
Hvem snakker om krise?
Kun syv poeng til øvre del!

Det er dommeren sin feil
at dette gikk i dass
Hvem snakker om krise?
Kun syv poeng til trygg plass!

Seks poeng å kjempe om
Sånn til orientering
Hvem snakker om krise?
Kun syv poeng under kvalifisering!

Det ble ikke gull.
Det ble ingen kake.
Hvem snakker om krise?
I tjue femten é vi tilbake!

Kampen:

Bare 52 sekunder var gått da Brann fikk sin første sjanse da Kristoffer Barmen fyrte løs fra sekstenmeteren. Lars Hirschfeld fikk slått til corner. Etter drøye ti mintter skjøt Lars Grorud like utenfor fra ti meter. Vi viste lovende takter.

VIF ga oss store rom, og etter 21 minutter kom da også det fortjente ledermålet. Lang ball frem mot Kim Ojo (for en overraskelse!), nigerianeren kom alene med keeper og lobbet fra ti meter over Hirschfeld og i mål like under tverrligger.

(Forsetter under bildet)

Her har vi akkurat tatt ledelsen. Foto: Alexander Osdal

Etter 27 minutter hadde comeback-Rudy Austin et bra langskudd fra over 30 meter og like utenfor. Men selv om skuddet var bra, så skyter jamaicaneren altfor mye og fra altfor langt hold. Det er sjelden det blir mål av sånt. Spesielt når skuddene hans er langt mindre presise enn de er harde. Seks minutter senere fikk Ojo en mulighet til å heade inn en corner, men hodestøtet sendte ballen langt utenfor. Dårlig av Ojo!

40 minutter var gått da VIF fikk en meget ufortjent utligning på den måten Brann pleier å slippe inn mål. Et frispark fra Nicolai Næss gikk høyt inn i feltet, Simon Larsen headet i stolpen, og på returen kunne en mulig offsideplassert Marcus Pedersen upresset sette ballen inn i tomt mål fra en meters hold.

Men flaksen til laget fra den tungt statssubsidierte hovedstaden, skulle ikke ta slutt med det. 80 sekunder på overtid av omgangen ble Harmeet Singh lagt i bakken av Rudy innenfor 16-meteren, og det påfølgende ellevemetersparket ble satt til venstre og i mål av Bojan Zajic. Dette var også det siste som skjedde i omgangen som var preget av Brann – og en særdeles streng dommer som ga gult kort for alt mulig.

Andre omgang begynte med at Amin Askar blåste himmelhøyt over fra femten meter. Bare minuttet etter var det klart for nytt straffe til laget fra byen som snylter på oss andre. Først skulle muligens Zsolt Korcsmár hatt frispark i en løpsduell med Marcus Pedersen. Det fikk han ikke, og i stedet gikk sistnevnte i bakken da han ble taklet av Lars Grorud inne i feltet. Dommeren pekte på straffemerket før han henviste mannen med etternavn fra VIF-land til garderoben. Harmeet Singh sendte likegodt ellevemetersparket over.

(Fortsetter under bildet)

Til tross for ti mann i store deler av kampen, var det likevel stort sett bare ett lag på banen. Foto: Alexander Osdal

Til tross for at vi måtte spille nesten en hel omgang med ti mann, var det likevel Brann som presset og skapte sjanser. Det svake bortelaget skapte knapt en dritt. Rudy hadde et nytt bra langskudd etter 58 minutter, og minuttet etter var det Askar som hadde et distansespark som gikk like utenfor. Og sjansene fortsatte å komme for timannslaget: Etter nøyaktig en times spill kom Ojo alene igjennom, men skjøt håpløst over fra femten meter.

Midt i Branns sjansesløseri hadde også VIF et skuddforsøk fra Morten Berre. Etter drøye 62 minutter kom Ojo nok engang igjennom, men dundret nok engang høyt over sekstenmeteren. I det 70. minutt var nigerianeren involvert igjen, denne gang da han headet en corner over fra fem meter. Forferdelig sjansesløseri av fjorårets storscorer!

To minutter senere ville Ojo ha straffe da han ble rygget ned, men gled vel også litt selv. På en corner rett etterpå headet (trommevirvel) OJO over – igjen! Brann og Ojo har lagt inn et forslag til Fotballtinget om at målene skal være fire meter høye fra 2015.

Resten av kampen skjedde det ikke spesielt mye dramatisk – kanskje bortsett fra at Pedersen headet over i en cornersituasjon, og østkantpakket kunne til slutt reise hjem med tre meget ufortjente poeng i bagasjen. Vi var rett og slett altfor dårlige foran mål. VG har talt 10-5 i sjanser for Brann. Men har man funnet fem sjanser til VIF, har man jaggu lagt listen lavt.

Publikum:

12502 tilskuere. Altså omtrent det samme som sist, men den gang var det over 1000 kampanjebilletter. Til tider bra “kok” på tribunene – spesielt da dommeren klovnet seg som verst, og jeg syns trøkket fra oss stående på vestre kortside var godkjent. De blåkledde stilte offisielt 292 mann. Hørte lite til dem – vi hører sjelden bortefansen bort til oss, men jeg tar vel ikke feil hvis jeg tipper at det gikk mye i “Hater Bergen by” og “Lommemannen – Bergens stolthet”. Det pleier jo det. Jaja… hvis denslags skal være et “fiffig poeng”, så vet vi jo alle hvem som er fra Oslo… For øvrig snedig med en gjeng som skryter på seg både toleranse og antirasisme – og får priser for dette, men som vel i grunn hater alt og alle som ikke er fra Oslo.

(Fortsetter under bildene)

Foto: Alexander Osdal

Situasjonen:

Tre poeng etter seks kamper har vi ikke hatt siden 1998. For fjerde gang på rad tapte vi 1-2. Fortsetter vi imidlertid med innsatsen fra denne kampen, kan det være håp om bedre poengfangst fremover. I neste runde venter det enda et lag som har gått på et ydmykende 0-2-tap på hjemmebane i forrige runde. Heldigvis har vi hjemmekamp. Så er det tur til et LSK-lag som sliter like mye som oss. Vår tradisjon som “de hjelpeløses hjelper” gjør at deres formsvikt ikke trenger å være godt nytt. Deretter venter den formsterke overraskelsen Sogndal på Stadion, før turen går til Ålesund hvor vi pleier å tape. Hjemme mot FFK bør vi virkelig ta en trepoenger, for så kommer vanskelige TIL på Alfheim i siste kamp før EM-pausen.

Kampfakta:

Brann – Vålerenga 1-2 (1-2)
Tippeligaen, 6. runde, Brann Stadion.
12.502 tilskuere

Dommer: Kristoffer Helgerud, Lier IL

Gule kort: Fredrik Haugen, Erdin Demir, Zsolt Korcsmár, Rodolph Austin, Brann. Simon Larsen, Dawda Leigh, Ahmed Suleiman, Vålerenga.

Rødt kort: Lars Gorud, Brann.

Mål: 1-0: Kim Ojo (22.), 1-1: Marcus Pedersen (41.), 1-2: Bojan Zajic (straffe 45.).

Brann (4-2-3-1): Piotr Leciejewski – Birkir Már Sævarsson, Zsolt Korcsmár, Lars Grorud, Erdin Demir – Rodolph Austin, Kristoffer Barmen (Kristoffer Larsen fra 90.) – Amin Askar, Fredrik Haugen (Christian Kalvenes fra 51.), Bentley (Fredrik Nordkvelle fra 80.) – Kim Ojo.

Vålerenga (4-3-3): Lars Hirschfeld – Dawda Leigh, Simon Larsen, Andreas Nordvik, Nicolai Næss – Kristofer Hæstad (Bojan Zajic fra 31.), Harmeet Singh (Abdurahim Laajab fra 90.), Mohammed Fellah (Ahmed Suleiman fra 61.) – Morten Berre, Marcus Pedersen, Håvard Nielsen.

Kilde kampfakta: brann.no

Statistikk:

• 1973 var sist vi tapte fem av de seks første kampene. Det året havnet vi utrolig nok på 5.plass til slutt. Vi må tilbake til 1998 for å finne sist vi stod med tre poeng etter seks runder. Den gang etter tre uavgjorte.
• Vi har tapt fire seriekamper på rad. Sist vi tapte fire på rad, var i 2002. 

• Vi har scoret i tolv seriekamper på rad. Sist vi ikke scoret var borte mot Sogndal (0-1) 25. september. Sist vi hadde en lenger rekke av kamper med scoring, var i 2008-09 da vi scoret i 29 seriekamper på rad. * Vi har sluppet inn mål i syv seriekamper på rad. Sist vi holdt nullen var da vi vant 1-0 over LSK på Stadion 20. november. I 2010-11 hadde vi baklengs i 12 seriekamper på rad. 

• Vi har scoret i åtte hjemmekamper på rad. Sist vi ikke scoret hjemme var da vi spilte 0-0 mot Godset 7. august.

Innbyrdes statistikk Brann – VIF:

Branns toppseriestatistikk mot VIF fra 1948/49:

• Flest innbyrdes seire på rad: VIF: 6 (77-81). Brann: 5 (98-00)
  - i Bergen: Brann: 3 (98-00). VIF: 3 (78-81)
  - i Oslo: VIF: 4 (04-07). Brann: 2 (74-75)

• Flest innbyrdes på rad uten tap: Brann: 13 (61-77). VIF: 8 (77-83)
  - i Bergen: Brann: 8 (89-00). VIF: 5 (77-83)
  - i Oslo: Brann: 6 (61-75). VIF: 4 (tre ganger)

• Flest innbyrdes på rad med scoring: Brann: 15 (89-00). VIF: 10 (77-83)
  - i Bergen: Brann: 12 (83-00). VIF: 8 (99-07)
  - i Oslo: Brann: 9 (90-03). VIF: 6 (77-85)

• Flest innbyrdes på rad uten baklengs: Brann: 5 (68-75). VIF: 2 (59-60).
  - i Bergen: Brann: 3 (68-75). VIF: 2 (79-81)
  - i Oslo: Brann: 2 (74-75). VIF: aldri mer enn en av gangen uten baklengs.

• Største innbyrdes seire: VIF: 7-0 i Oslo i 60. Brann: 5-1 i Bergen i 51.
  - i Bergen: Brann: 5-1 i 51. VIF: 4-0 i 2002.
  - i Oslo: VIF: 7-0 i 60. Brann: 3-0 i 74 og 75.

• Brann har scoret i de ti siste hjemmekampene mot VIF. Sist vi ikke scoret mot dem, var da vi tapte 0-4 i 02.

• Brann er uten seier i de fire siste seriekampene mot VIF. Sist vi slo dem, var da vi vant 1-0 på Stadion i 08.

• Brann har havnet over VIF i seriesystemet 34 ganger fra 48/49. Sist i fjor. VIF har havnet øverst 28 ganger. Sist i 2010. Én sesong (53/54) ble begge vinnere av sin avdeling på nivå 2. På 2000-tallet har Brann havnet øverst 8 ganger, mens VIF har havnet over oss 4 ganger.

Spillerstatistikk 2012:

Tallene indikerer antall minutter spilt. Fyldige tall indikerer spill fra start. Rød farge = rødt kort. Gul farge = gult kort. Tall i parantes er scoringer.


Spiller 1-9:

Spiller 10-21:

Spiller 22-29:

Linker:

VIDEO MED HØYDEPUNKTER
BA sitt kampreferat
BT om kampen
100 % Fotball sitt kampreferat
VG om kampen
Dagbladet om kampen
TV2 om kampen
NRK om kampen
Brann.no om kampen

Har kommet i flyten, så jeg snekret like godt sammen enda et dikt. Hvis du syns det er dårlig, er det antagelig fordi gapet mellom det folk forventer – og det jeg kan prestere, har blitt for stort.

Det var uflaks.
Dette smerter i kroppen.
Hvem snakker om krise?
Kun syv poeng til toppen!

Det var marginer imot.
En helt jevn batalje.
Hvem snakker om krise?
Kun syv poeng til medalje!

Det var ikke fortjent.
Det river i kropp og sjel.
Hvem snakker om krise?
Kun syv poeng til øvre del!

Det er dommeren sin feil
at dette gikk i dass
Hvem snakker om krise?
Kun syv poeng til trygg plass!

Seks poeng å kjempe om
Bare til orientering
Hvem snakker om krise?
Kun syv poeng under kvalifisering!

Det ble ikke gull.
Det ble ingen kake.
Hvem snakker om krise?
I tjue femten é vi tilbake!

Da vinneren av Nobels litteraturpris snart skal kåres, har jeg strategisk nok lagt ut et stykke Brann-poesi på bloggen akkurat nå. Kanskje ikke like bra som Frode Gryttens nyeste, men det kan heller ingen forvente av meg før i 2015. Her er de dype refleksjoner jeg har gjort meg om situasjonen i Brann:

Brann har fått en lys idé:
Tjue femten skal det skje!
Venting og tålmodighet;
så skal vi gå helt i tet!

Nå har de begynt å messe;
“bare vente – ikke stresse!”
Tjue femten blir det knall;
Stadda blir en ventehall!

Mange år med byssan-lull
før vi skal ta seriegull
Skal du se på, må du skaffe;
fire liter kruttsterk kaffe

Maling tørke, gresset gro;
like gøy som Brann é no.
Måke ballen frem, é greien
Treffer den et fly på veien?

Skarsfjord kommer ut av skapet:
“nu ska vi begrense tapet!”
Måke ballen fra oss fort;
da kan vi få uavgjort!

Dødball, heading, mål imot.
Venstrebacken bare rot.
Kick’n’run, hawaii og gamp:
“Syns vi gjør en kjempekamp!”

Tjue tolv pluss tjue tretten
Regnestykket gjør meg gretten.
For det gir den nette sum;
Stadda uten publikum

Tjue fjorten blir det bra;
like god som Sogndal da
Tjue femten får vi takken;
fjerdeplass med kink i nakken